Norge trenger fortsatt styring mot lav arbeidsledighet, gode fellesskapsløsninger og å ta hele landet i bruk. Under den rødgrønne regjeringen har det blitt ansatt over 70.000 flere for å forme de nære tjenestene med skoler, barnehager og omsorg. Det har blitt satset på vei og bane, og det er gitt rekordmange konsesjoner til utbygging av fornybar energi. Jeg går imidlertid ikke til valg på det regjeringen har fått til, men for den forskjellen jeg ønsker å gjøre de neste fire årene. Jeg ønsker å sette mitt og Østfolds stempel på en ny rødgrønn plattform, med vekt på å investere i framtida, å se hele mennesket og å velge grønt.
Selv om det går bra i Norge, finnes det helt klart problemer som må tas på alvor. Noen utfordringer må vi som enkeltmennesker håndtere selv, for det verken mulig eller rettferdig å la det offentlige ordne alt. Andre utfordringer kan vi bli frustrerte over at kommunen, NAV, vegvesenet eller andre ikke tar tak i. Med mange nok slike eksempler forstår jeg godt at det virker fristende å stemme på et annet regjeringsalternativ. Samtidig kan jeg ikke med min beste vilje se at de blå partiene har kommet med noen ny medisin som faktisk vil hjelpe: de (iallfall Høyre) vil ha mer offentlig-privat-samarbeid, noe som vil gjøre veibyggingen dyrere; de vil at kommunene med det mest lønnsomme næringslivet også skal få den beste kommuneøkonomien, noe alle kommunene i Østfold vil tape på; og de vil slå sammen kommuner med tvang, noe som vil gi mindre nærhet og mindre folkestyre.
At de blå ikke har svaret, må imidlertid ikke bli en sovepute for oss andre. Det er særlig på tre punkter jeg mener det rødgrønne prosjektet må forbedres: For det første vil jeg sette enkeltmennesker foran systemer og strukturer. Ikke minst handler dette om å se at også eldre er enkeltmennesker med ulike behov, og da må det være en reel mulighet å bli boende hjemme fremfor å havne på sykehjem; for det andre trenger vi nye verktøy for investering i praktisk kunnskap, grønn samferdsel og grønn næringsutvikling, ikke minst for å ivareta matproduksjon og en stor næringsmiddelindustri; og for det tredje må vi ta den grensekryssende kriminaliteten på alvor, og da er det å kontrollere identiteten til de som skal inn i landet et viktig grep. Dette vil bety en positiv forskjell for Østfold og for Norge.
Jeg synes ikke vi kan være fornøyde med jobben Østfoldbenken har gjort de siste periodene. Både på samferdsel, næringsutvikling og utjevning av sosiale forskjeller bør vi ha større ambisjoner. Jeg er klar og håper å få mulighet til å representere Østfold på Stortinget de neste 4 årene.