- En virkelig fornying av offentlig sektor må handle om å redusere byråkrati, rapporterings- og målekrav, ikke om større enheter, sa Arnstad. - Jeg frykter at regjeringa vil sentralisere velferds-Norge på en slik måte at det ikke lar seg reversere, det betyr mindre velferd nær folk og redusert folkevalgt styring.
Arnstad varslet at Senterpartiet vil stå på for å omstille Norge til et lavutlippssamfunn, og de enorme mulighetene dette innebærer for arbeidsplasser, vekst og verdiskaping. - Det er ikke målene i seg selv som er det viktigste, men hvordan vi som samfunn skal møte de omstillingene som klimaendringene krever, sa Marit Arnstad. - Hvordan kan målene bidra til at det utvikles teknologi, arbidsplasser og en grønn vekst som tar oss over i lavutslippssamfunnet?
Det var betydelige forventninger til det faktum at alle de tre sentrumspartiene i denne stortingsperioden er i opposisjon samtidig. Arnstad understreket behovet for at KrF og Venstre står opp for fiskerinæringen og landbruket når Stortinget skal behandle deltakerlov og konsesjonslov.
Les hele talen her:
Kjære landsmøte!
Det er en glede å få legge fram rapporten om stortingsgruppas arbeid.
Etter åtte år i regjering har det vært en stor omstilling for gruppa å være i opposisjon på Stortinget. Dette er en omstilling som gruppas medlemmer har taklet på en god måte. Å være i opposisjon betyr at initiativ må tas på andre måter og krever mer utforming av politikk og oppfølgning av partiets program i stortingsgruppa. SP har valgt å være offensiv, kritisk og konstruktiv i opposisjon.
I løpet av 2014 har gruppas medlemmer fremmet 37 representantforslag i Stortinget og en mengde spørsmål, både skriftlige og muntlige. Gjennom komitéarbeidet og debatter i salen deltar gruppas medlemmer i ordskiftet om en lang rekke tema.
I fjor høst la partiet fram sitt første alternative budsjett på åtte år. Det ble gjort en stor jobb med å legge fram et helhetlig alternativ som kan styrke grunnlaget for bosetting i hele landet. Hovedgrepene i budsjettet var tiltak for desentralisering, næringsutvikling og en sterk satsing på klima og fornybar energi.
Av alle de sakene Stortingsgruppa har behandlet, må jeg også nevne spørsmålet om tiggeforbud. Stortingsgruppa valgte i februar å si nei til innføring av tiggerforbud basert på det høringsnotatet regjeringen hadde lagt fram. Det var ingen lett beslutning. Vi er alle kjent med formuleringen i partiets program. Men, etter nøye overveielse kom gruppa likevel fram til at vi ikke kunne støtte regjeringens forslag. Vi registrerte at de sidene ved tiggerforbud som SP har vært mest opptatt av; menneskehandel og kriminalitet kan ivaretas ved eksisterende lovgivning. Senterpartiet kunne heller ikke støtte et forslag om å straffe medvirkning. Det kan rett og slett ikke gjøres straffbart å gi mennesker mat, klær og husly. Det var ikke akseptabelt for SP.
I fjor høst ble det kjent at regjeringa ønsket å sende norske soldater til Irak og Afghanistan. For stortingsgruppa var det nødvendig å skille mellom norske militære bidrag i disse to landene. I forlengelsen av at Norge har deltatt i ISAF-operasjonen i Afghanistan gjennom NATO i en årrekke, støttet Senterpartiet derfor å bidra med soldater til denne operasjonen.
Senterpartiet kunne imidlertid ikke støtte et bidrag på 120 soldater til Irak. Vårt ønske var i stedet en kraftig opptrapping av den humanitære innsatsen. Der kan Norge gjøre en forskjell. Norge som et lite land er ikke tjent med en internasjonal utvikling der millitæroperasjoner i økende grad skjer innen såkalte «koalisjoner av villige». Senterpartiet mener at millitære bidrag som Norge deltar i skal ha FN-mandat eller være forankret i NATO.
Senterpartiet er alvorlig bekymret for utviklingen i regionen, for ISILs frammarsj, for borgerkrigen i Syria som herjer på fjerde året. Framfor alt er vi svært urolige for den humanitære situasjonen som utvikler seg i hele Midtøsten og i Nord Afrika. Realiteten er at hele folkegrupper er på flukt sør og øst for Middelhavet.
Denne situasjonen vil ha betydning både for norsk humanitær bistand og vår flyktningpolitikk. Dette er en debatt Senterpartiet mener at er viktig. Vi må stille økte ressurser til rådighet i regionen, og vi må ta i mot flere flyktninger. Vi blir nødt til å bidra mer.
Kjære landsmøte!
Det ligger i sakens natur at det er vanskeligere å få gjennomslag for saker når man ikke er en del av et flertall. Likevel har gruppa tatt initiativ som viser seg å samle flertall i Stortinget.
Et eksempel på dette er handlingsplan mot antibiotikaresistens som ble fremmet fra stortingsgruppa i fjor høst. Først avviste regjeringspartiene forslaget, men nå har de gått inn for det. Det innebærer en sterkere satsing mot bruk av antibiotika i dyrehold og innen helsesektoren. Internasjonalt ligger Norge allerede lavt i bruk av antibiotika, men vi kan og bør gjøre mer. Det vil være fatalt, både nasjonalt og globalt, dersom vi som samfunn ikke lenger kan behandle sykdom effektivt med penicillin.
Et annet eksempel hvor partiet har fått gjennomslag i Stortinget, er forslaget om en klimalov som SP fremmet sammen med Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne. Her valgte etter hvert både AP og Venstre å støtte vårt forslag. Det er bra.
Det betyr at man på en helt annen og ny måte kan få langsiktighet i klimapolitikken og at hver samfunnssektor blir stilt til ansvar for de mål som settes når det gjelder CO2-utslipp.
Jeg nevner dette fordi det er viktig å vite at godt håndverk i Stortinget kan gi resultater. Likevel må vi innse at vi i mange saker ikke når fram.
Det kan være at regjeringspartienes vilje til å følge opp politiske løfter svikter fundamentalt. Det så vi i rovdyrpolitikken hvor Høyre og Frp gikk bort fra nesten alt de sa de ville gjøre om de kom i regjering. Her nytter det ikke å skylde på manglende flertall. SP har sagt at vi vil bidra til en ny rovdyrpolitikk, en mer effektiv lisensjakt på bjørn og jerv, bedre erstatningsordninger og en ny ulvepolitikk. Men, dessverre: Her har distrikts-Høyre tapt sine slag så det sang. Ingenting av det de sa de ville gjøre, er blitt gjort. Og det er altså IKKE fordi det mangler flertall, men fordi Høyre og Frp ikke våger å følge opp egen politikk.
Senterpartiet har et godt samarbeid og fellesskap i komiteearbeidet på Stortinget med våre tidligere samarbeidspartnere Arbeiderpartiet og SV. Sammen følger vi opp viktige saker som angår miljø, fordeling og velferd.
Inneværende stortingsperiode er den første perioden på 12 år hvor samtlige sentrumspartier er i opposisjon. Med det felleskapet vi har når det gjelder verdier, samfunnssyn og saker så skulle en tro at vi også kunne bruke muligheten til å stå sammen om viktig forslag. Dette skjer i altfor liten grad.
Senterpartiet vil fortsette arbeidet for å samle sentrumspartiene i konkrete saker og forslag hvor vi bør ha ambisjoner om å nå fram i felleskap. Men, dette krever sjølstendighet også fra Venstre og KrFs side. En vilje til å drive sakene igjennom i Stortinget. Denne ser vi for lite til. Vi forventer noe annet når vi skal diskutere spørsmål som deltakerloven i fiskeriene og konsesjonsloven i jordbruket.
På disse områdene er det helt avgjørende at KrF og Venstre står opp for at fiskerinæringen skal drives av fiskerne og at landbruket skal være basert på mange små og store sjølstendige gårdsbruk over hele landet. Her kan ikke Venstre og Krf svikte sin historiske arv og sentrumsverdiene!
Kjære landsmøte!
Regjeringens iver etter å sentralisere Norge var SPs tema for trontaledebatten i fjor høst. Vårt inntrykk er at regjeringen ser på strukturendringer og omorganiseringer som en enkel løsning for å vise handlekraft. Det inntrykket har til fulle blitt bekreftet i løpet av vinteren. Strukturendringer er blitt den viktigste biten i regjeringens ideologiske prosjekt: Å sentralisere Norge. På område etter område ser vi at dette synes å være svaret på enhver utfordring.
-Vi skal presse så mye tannkrem ut av tuben at det blir umulig å få puttet det tilbake, sa Høyres leder i transportkomiteen Linda Hofstad Helleland i et intervju i fjor.
Jeg tror det er det som er målet. Fornying av offentlig sektor handler i regjeringens øyne om å iverksette strukturendringer som betyr en sentralisering som ikke lar seg reversere. Med andre ord står vi foran en tid hvor felleskap, nærhet og folkevalgt styring vil brytes mot markedsinteresser og ønsket om store enheter.
Resultatet vil bli at avstanden mellom innbyggere og beslutningstakere blir større, mellom pasienter og sykehus, politi og innbyggere eller student og universitet. Avstanden mellom individ og samfunn øker, og hver og én av oss vil få mindre oversikt og mulighet til påvirkning.
Senterpartiet mener det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng. Reformene har en ting til felles. De sentraliserer makt og pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet og svekker lokal trygghet og beredskap. De bidrar til nytt statlig byråkrati og gjerne mer statlig detaljstyring.
Og la meg skyte inn et ord om politiske myter: Vi må i fellesskap begynne å påpeke den logiske brist som mange av reformene bygger på.
I regjeringen synes man f.eks. å tro at hvis man slår sammen to spredtbygde kommuner, så får man én tettbygd. Slår du sammen Osen og Flatanger, så skulle plutselig – jeg hadde nær sagt: på magisk vis - denne vakre delen av landet begynne å ligne på Asker og Bærum.
Gode landsmøte, man skal være veldig trygt plassert ved et skrivebord i Oslo for at denne virkelighetsoppfatningen skal virke naturlig. Vi må rett og slett sende denne typen oppfatninger tilbake til de skrivebordsskuffene de kom fra!
Så langt har hele kommunereformen vært en reform preget av tidspress, trusler og tvang. Senterpartiet har respekt for at noen kommuner ønsker å slå seg sammen, men vi har et ufravikelig krav: prosessen skal være basert på fakta, folkeavstemning og frivillighet!
Å omdanne jernbaneverket til et direktorat er nok en strukturendring uten mål og mening, om man vil ha fortgang i utbygging av jernbane. Et direktorat som skal behandle anbud fra private, mens selve transporten blir konkurranseutsatt. Det kommer til å bety flere offentlige penger til papirarbeid.
Jeg kan love dere, det blir ikke en meter ny jernbane, ikke noen nye dobbeltspor, ikke noen flere nye togsett ut av dette! Det kan komme så mange private aktører som det vil, kapasiteten i Oslo økes ikke før ny Oslotunnel er bygd. Konkurranseutsetting gjør ikke tilbudet på Bergensbanen bedre og togene mer presise. Senterpartiets svar er at det må bygges – ikke privatiseres!
Innen Politiet tenkes det på samme måte. Store enheter skal gjøre politiet mer synlig. Regjeringen bruker rapporten om 22.juli tragedien som sannhetsvitne for noe den slett ikke forteller. Den sier ikke at et sentralisert politi blir et bedre politi. Den peker på behovet for bedre kultur, holdninger og ledelse. Likevel er regjeringens forslag at man skal sentralisere både politidistrikter og lensmannskontor, nødsentraler og brannvesen på en måte som vi ikke tidligere har sett i Norge. Senterpartiets svar er tilstedeværelse i hele landet og et hverdagspoliti som kan forebygge og avverge kriminalitet.
Senterpartiet ønsker endringer i offentlig sektor velkommen. I årene framover blir det viktig å sørge for mindre måle- og rapporteringskrav, mindre detaljstyring, mindre øremerking og mindre overstyring i form av overivrige direktorat.
Kjære landsmøte
Rapportering blir aldri viktigere enn handling. Systemene må aldri bli viktigere enn folk. Det er viktigere at folk raskt blir evakuert fra brann enn hvordan man rapporterer til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er viktigere at nødetatene evner å gi raske beskjeder seg imellom enn hvor store enhetene er. Det er viktigere at eldre faktisk får en plass i omsorgsbolig enn hvor mange mellomledere kommunen har.
Vi må slutte å se oss blind på størrelse og heller gjennomgå med kritisk blikk hvordan oppgavene i det offentlige blir utført. Det mest påtrengende utfordringen for enhver som er bekymret over offentlig forvaltning, er ikke størrelse, men et byråkrati som vokser oss over hodet.
En fornying av offentlig sektor må baseres på det beste av det vi bærer med oss. Det er nærhet, deltakelse, tillit og reell mulighet til påvirkning.
I Norge har en desentralisert forvaltning bidratt til politisk, sosial og geografisk utjamning. Det har gitt kort vei fra enkeltmennesket til beslutningstakerne. Det har igjen bidratt til at mange deltar og tar ansvar for sitt eget liv og samfunnet rundt seg. Senterpartiet tror på det myndige mennesket. Vi tror på frihet og mulighet til å påvirke for den enkelte. Senterpartiets svar er gode lokale samfunn og desentralisering!
Kjære landsmøte!
Klimaspørsmål kommer til å være et viktig politisk tema i Stortinget gjennom hele det året vi er inne i. På slutten av året møtes verdens ledere på klimatoppmøte i Paris. Der må man komme til enighet om veien videre for å redusere klimagassutslippene og sette seg nye mål både for 2030 og 2050.
Regjeringen la tidligere i vår fram forslag til klimamål som skal meldes inn foran Paris-møtet.
Forslaget er det samme som EU la fram, en 40% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. SP deler dette målet, men debatten står i realiteten ikke om selve målet, men om hvordan vi som samfunn skal møte de omstillingene som klimaendringene krever. Hvor stor andel av forpliktelsene skal vi påta oss nasjonalt og hvilke konsekvenser vil dette få for det norske samfunnet.
Det er bra at det har blitt bred enighet i Stortinget om målene. Det bør det være, de skal stå i 15 år framover. Men, vi har ikke råd til å skyve tiltakene foran oss og utsette dem. Vi må i gang med omstilling her og nå, oppfølgingen av de målene som er satt, må skje i 2015, 2016, 2017 og hvert år framover.
Vi bør se positivt på denne omstillingen. Det er viktig å spørre oss selv hvordan klimamålene kan legge grunnlag for framtidas næringsliv i Norge. Hvordan klimapolitikken kan bidra til at det utvikles teknologi, arbeidsplasser og en grønn vekst som tar oss over i lavutslippssamfunnet!
Det ligger mange muligheter i ambisjonen om å bli karbonnøytral. Når vi skal utnytte disse muligheten skal vi også ta med oss at de siste beregningene viser at de samlede CO2 utslippene i energisektoren ikke økte i 2014. Det er første gang på 40 år. Det gir håp om at vi er stand til å kjempe mot klimaendringene og at arbeidet nytter.
Skog og biogass er eksempler på områder hvor næringsutvikling og reduksjon av klimagasser går hånd i hånd. Vi må stimulere økt bruk av trevirke til energi og materialer gjennom tiltak som øker opptaket av CO2 i skogen. Samlet er det beregnet at skog kan bidra til å redusere klimagassutslipp med 2 mill. tonn. Biogass kan bidra med en reduksjon på 500 000 tonn.
Aftenposten hadde forrige helg et eksempel fra Mære landbruksskole som viser at fantastisk gode løsninger finnes. Gjennom et nytt system for dyrking i drivhus har man redusert CO2 utslipp fra drivhusene med 99%, energiforbruket med 80%, samtidig som lønnsomheten har økt og tomatene er blitt bedre!
Det er et strålende eksempel på at man får det til dersom man tror på de som har ideene, dersom offentlige myndigheter bestemmer seg for å delta og dersom man ikke mister troen underveis!
Kanskje er det ikke tilfeldig at eksemplet er hentet fra et distriktsfylke hvor veien er kort fra gründere, skoleledelse og beslutningstakere i fylket. Det gir grobunn for tillit og godt samarbeid.
Vi vet at fornybar energi, både vind, vann og andre fornybare energikilder har store potensialer. Norge er et heldig land. Vi har flust av alle disse energiformene og både kan og bør utnytte dem. SP stod i front for å innføre grønne sertifikat. Nå må vi sikre oss at aktørene i dette markedet faktisk tør å investere. Vi må også bidra til utvikling av teknologi og utstyr knyttet til de fornybare energikildene.
Transportsektoren står overfor store endringer som følge av klimamålene. En overgang til en bilpark hvor el-biler og lavutslippsbiler dominerer, er helt nødvendig. Jernbanen må bygges videre ut. Inter City utbyggingen er viktig, men landsmøte, det mest klimavennlige enkelttiltaket man kan gjøre innenfor norsk jernbane er å elektrifisere Trønderbanen og Rørosbanen!
Vi må utvikle ny teknologi og nye markeder for et klimavennlig næringsliv. Det er mulig og vi kommer til å klare det! Det gikk 66 år fra brødrene Wright fikk det første flyet i luften, til vi landet på månen. Jeg er helt trygg på at på de 60 årene som strekker seg fra 1990 til 2050 vil vi ha kommet over i et samfunn som er karbonnøytralt. Dette er en viktig melding til oss alle, men kanskje mest til dere som er unge. Men dette krever handlekraft, og derfor trenger vi et sterkt Senterparti!
Kjære landsmøte!
Å se utover en sal med langt nesten 300 delegater som alle vil gjøre en innsats for Senterpartipolitikk, gjør meg stolt.
Like stolt som jeg blir når jeg ser ordførerkandidatene våre, listene med folk som er villig til å gjøre en innsats i kommuner og fylker. Vi skal ha som ambisjon å prege samfunnsutviklingen, enten det er på Stortinget, i fylkestingene eller i kommunenestyrene.
Vi skal snart ut i valgkamp og dere må stålsette dere mot tøffe angrep fra Høyre og Frp. De tåler dårlig at noen stiller spørsmålstegn ved sentralisering eller om konkurranseutsetting. De tåler dårlig at noen stiller spørsmål ved kommunesammenslåing. Vi ble anklaget for å forurense debatten da vi tok til motmæle mot produktivitetskommisjonens forslag. Slikt blir det mer av. Ikke la dere kue. Noen må ta til motmæle mot denne hodeløse sentraliseringen og det som H og Frps politikk skaper.
Kjære sentervenner!
Vi arbeider ikke for oss selv, vi vil noe sammen.
Det er ikke politiske posisjoner i seg selv som er viktige. Det er hva vi kjemper for som er viktig. Det er mange vi må være stemmen til og rope på vegne av;
-Distriktspolitikken trenger en stemme
-De gode nærmiljøene trenger en stemme
-Fornuftig ressursforvaltning trenger en stemme
-Frivilligheten og kulturen trenger en stemme
-Velferd nær den enkelte trenger en stemme
-Miljøet trenger en stemme
Senterpartiet er ikke et mål i seg selv. Vi er et redskap for viktige samfunnsinteresser. Det er mer bruk for oss enn noen gang. Det er mye å kjempe for, det er mye som står på spill.
Godt landsmøte og god debatt!