Reisen starter globalt, via vårt unionsfrie Europa-prosjekt og til norsk politikk om hva vi vil nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette er viktig fordi Østfold Senterparti er med å finne løsninger og å styre kommuner og fylket, og fra høsten av skal vi også være en premissgiver på Løvebakken.
Barn og unge vokser i dag opp til en verden som ser helt annerledes ut enn for få år siden. Barn som i dag fødes i Kina eller Brasil vil vokse opp, se rundt seg og åfå et helt annet bilde av sin egen plassering på kloden. De raskest voksende økonomiene er Brasil, Russland, India og Kina. Dette betyr også at grensene for fattigdom, utfordringer for miljø og matproduksjon, lokalisering av makt- og finanssentra vil endres. Spørsmålet er om vår selvforståelse i vest og nord vil endre seg i takt med resten av verden. Et annet spørsmål er om Senterpartiets internasjonale løsninger fortsatt står seg. Jeg mener vårt svar basert på folkestyre og solidaritet og et sterkt FN absolutt er like riktig i dag. Kanskje FNs oppgaver og maktforhold vil endres. Sikkerhet er noe annet i dag enn i 1945, og hvilke stemmer Norge skal bidra til å løfte, kan være andre i dag, men grunnleggende sett er det ikke svakere behov for folkestyre, menneskerettigheter og felles grep fra verdens nasjoner, men sterkere.
De globale endringene betyr at det europeiske unionsprosjektet er enda mer irrelevant i dag enn da det norske folk sa nei i 1972 og i 1994. Dette er også det store flertallet i befolkningen enige i, og medlemsskapsdebatten er lagt fullstendig død. Samtidig har det vokst frem en mye viktigere debatt rundt EØS-avtalen, innholdet i direktiver og det faktiske demokratiske underskuddet i dagens tilknytningsform til EU. Det vi kan være stolte av, er at Senterpartiet har gjort en forskjell ved å stå opp mot unionen i viktige saker for Norge, og vi har helt historisk fått med oss Arbeiderpartiet på å benytte vetoretten som ligger i EØS-avtalen. Senterpartiet skal fortsatt spille en aktiv rolle i kampen mot overstyringen fra EU, ikke minst for å ivareta den norske modellen med trepartssamarbeid, et sterkt fellesskap og trygghet for arbeidstagere. Vi trenger også økt debatt om grenseutfordringene vi opplever, blant annet fordi den frie flyten av mennesker også oppleves som fri flyt av kriminalitet.
Jeg og Anne-Kari var i dag på tollstasjonen på Svinesund på den norske siden, og de kunne fortelle om en skremmende utvikling når det gjelder smugling av narkotika, alkohol, sigaretter, mennesker og så videre, og den frie adgangen som følge av Schängen er den viktigste årsaken. Vi bør ta fram igjen forslaget om passkontroll ved grensa. Passkontroll må kombineres med effektiv utsendelse av de som begår kriminalitet og gode registre for tidligere lovbrudd. Slik kan vi iallfall redusere gjentagelsesfaren for utenlandske kriminelle. I dag er det sånn at med en gang tollerne oppdager noe ulovlig, om det er snakk om narkotika eller bare at noen prøver å slippe unna kontroll, så må de tilkalle politiet. Dette tar lang tid og er byråkratisk. Tollerne må få økt mulighet til å ilegge forelegg, slik at kontrollen vil skje mer effektivt og det blir en bedre oppgavedeling mellom politi og tollmyndigheter.
Disse utfordringene understreker behovet for fortsatt EØS-debatt, og Senterpartiets mål bør være krystallklart: at EØS-avtalen skal bort. Foreløpig er det ikke realistisk å få fjernet eller gjort større endringer i avtalen, og da må ikke vi stille oss sånn at vi melder oss ut av enhver regjeringsdiskusjon. Jeg støtter derfor partiledelsen fullt ut i at det er greit å regjere på bakgrunn av EØS, og vi har vist gjennom 8 år at vi får igjennom mye god Senterparti-politikk på tross av denne avtalen, men jeg er også 100% enig med Liv Signe i at dette ikke er en avlysning av EØS-debatt eller å fjerne vårt langsiktige mål: å få fjernet en avtale som igjen og igjen overprøver den norske folkemeningen.
Og hvorfor er det riktig å fortsatt søke regjeringsmakt? Jo fordi det norske samfunnet trenger mer Senterparti-politikk. Vi er et grønt verdiskapingsparti som ser det enkelte menneske, og vi arbeider for at folkestyret skal møte de viktige samfunnsutfordringene knyttet til balanse mellom den enkeltes og fellesskapets ansvar. Vi er ikke et parti som roper på at staten skal løse alt og at individene bare skal kreve, men vi er heller ikke der at enhver skal overlates til seg selv, uten et offentlig sikkerhetsnett. Balanse mellom den enkelte og fellesskapet, og balanse mellom ulike geografiske områder og mellom ulike næringer. Hvis én by eller én næring blir for dominerende, gjør det noe med hele samfunnet. Det er denne balansen vi strekker oss mot og som gjør stemmen vår unik i det politiske landskapet, og vi må sørge for at den stemmen blir hørt.
Vår stemme er viktig for vei og bane. Samferdselsutbygging tar lang tid og behovene er alltid større enn det vi får til, men med Senterpartiet i samferdselsdepartementet er det åpnet, startet eller igangsatt bygging av 1.000 km riksvei og 100 km dobbeltspor på jernbanen. Snart er mengden firefelts motorvei doblet siden den rødgrønne regjeringen tok over. I tillegg kommer betydelig økt innsats for vedlikehold, noe som betyr mye, ikke minst for næringslivet i hele landet. Men våre ambisjoner er større. Vi trenger en ny og helhetlig finansiering av vei og bane. Dette er først og femst et ansvar for regjering og Storting, men jeg mener vi lokalt og i fylket også bør bidra med vårt. Trafikken på E6 er over 40.000 kjøretøy i døgnet på de mest utsatte delene, og antallet kan bli fordoblet innen 2030 hvis ikke noe gjøres. Trusselen hvis dobbeltsporet ikke kommer på plass, er en ny utvidelse av E6. Dette er en helt reell trussel, og jeg mener valget da er enkelt: hvis bommer på E6 enten må finansiere en utvidelse av veien eller å få opp kapasiteten på jernbanen, så velger vi grønt! Da vil vi også kunne forplikte staten på raskere og mer helhetlig dobbeltsporutbygging, vi sparer matjord, vi reduserer tungtransporten på norske veier, og vi får et pilotprosjekt for alternativ finansiering og organisering av jernbaneutbygging.
Vår stemme trengs for å få frem enkeltmennesker. Norge er et rikt land, men vi har uansett ikke råd til å sløse med menneskelige ressurser. Vi har en høy sysselsetting, over 75% av alle i alderen 16 til 64 år deltar i arbeidslivet. Men de som faller utenfor denne arenaen, har også lett for å falle utenfor andre arenaer. Vi må gjøre tersklene lavere for å komme inn igjen, og vi må forvente en innsats fra den enkelte for faktisk å ta skrittet. Skoleelever må stimuleres og lære å møte forventninger om at de skal delta i samfunnet både gjennom arbeid, utforming av lokalsamfunnet og deltagelse i folkestyret. Samtidig har vi lett for å tenke at deltagelsen slutter ved fylte 64 år eller der omkring. Det betyr at vi overser en stor formue, nemlig den erfaringen og kompetansen som eldre besitter. Og den formuen vil vokse. Antall østfoldinger over 70 år vil øke fra 30.000 til 50.000 på 20 år. Mange av disse vil være selvhjulpne, men vi skal ikke ta dem som en selvfølge. Samfunnet må verdsette aktive eldre. Det kan være å legge til rette med transport, ha bedre informasjon tilpasset deres behov, enkel tilrettelegging og så videre. En hovedsak for meg vil være å hente inn igjen erfaringsformuen hos eldre.
Vår stemme trengs for en modigere miljøpolitikk. Jeg mener partiene i Norge mangler mot til å gjøre det som faktisk trengs for å løse klimautfordringene. Østfold Senterparti gikk foran når det gjaldt vindkraft, og vi må fortsatt innta en lederrolle for å få realisert vindparker i fylket vårt. Norge og verden trenger energi, og vi har et ansvar for at den grønne energien prioriteres. Derfor skal vi også si nei til all oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.
Så hvorfor kommer vi denne gangen til å lykkes med å gjenerobre en plass på Østfoldbenken? Fordi vi tørr å være framoverlente og komme med løsninger på de utfordringene samfunnet må møte. Fordi vi er et lag som gjør hverandre gode. Og fordi vi utfordrer en Østfoldbenk som ikke har innfridd. Østfold som porten til Norge, som et pressområde mellom Oslo og Göteborg og Oslo – Stockholm, som et kornkammer og industrifylke, burde gjøre seg gjeldende nasjonalt, men det har ikke de 9 sittende stortingsrepresentantene klart. Vi ser det når det gjelder forsvaret som ble trappet ned på Rygge, vi ser det i jernbanedebatten tder Bergensbanen og Sørlandsbanen får lov til å sette dagsorden, vi ser det innen miljø der staten ikke innfrir sine forpliktelser til vassdragsfylket Østfold, og så videre. Vi må ha høyere ambisjoner enn som så, og da trengs Senterpartiet på Østfoldbenken.
Og vi kommer til å lykkes fordi jo mer vi nærmer oss valget, desto klarere vil det bli at Høyre, Frp, Krf og Venstre kun er enige om én ting: de vil ha makt. Hvilken miljøpolitikk får vi? Hvilken bistandspolitikk? Hvilken skattepolitikk? Hvilken velferdspolitikk? Hvilken landbrukspolitikk? De kommer ikke til å svare, fordi de selv ikke vet. Jeg liker å vite hvilken vare jeg får når jeg handler, og østfoldingene skal ikke være i tvil om hva de får ved å stemme Senterpartiet: de får en tydelig, offensiv og konstruktiv stemme på Tinget, ja jeg vil være Østfolds stemme på Tinget.
Senterpartiet er ikke bare med å styre landet, vi er med å styre Østfold fylke. Vi har vært enige om mye, noe som har resultert i krafttak mot drop-out i den videregående skolen, bedre fylkesveier og satsing på viktige fyrtårnsprosjekter som Science Center, Haldenkanalen, opera på festningen og så videre. I et samarbeid har vi respekt for at vi er forskjellig, og det burde ikke ligge noen dramatikk i at Senterpartiet har et annet syn enn samarbeidspartiene når det gjelder fylkesscene og sentralisering av tannhelsetjenesten. At vi er på linje med innbyggerne i at støtte til kulturaktivitet er viktigere enn et nytt gigantbygg, burde være å leve med også for våre samarbeidspartnere. At vi ikke vil gjøre tannhelsen mindre tilgjengelig for folk, bør ikke overraske noen, og det bør også våre samarbeidspartnere kunne leve med. Vi tar til orde for kulturprosjektet «scenestrekk», der vi vil bruke eksisterende kulturarenaer bedre, både kulturhus, festninger, industrihaller og så videre. Vi trenger ikke alltid å stenge kulturutøverne inne i egne bygg, men kan gi de midler og mulighet til å utvikle og utfolde seg på andre arenaer.
Vi har visjonen «å ta hele Østfold i bruk». Det vil si at vi bør være de fremste i å løfte fram mulighetene i alle deler av fylket. Vi bør ikke bidra til å sette de ulike delene av fylket opp mot hverandre, men synliggjøre hva vi kan få til i fellesskap når vi gjør hverandre gode. Så hvis hver enkelt av oss får fram hvilken stemme vi skal være for vei og bane, for aktiv aldring og for forvaltning av de grønne ressursene, hvis vi får fram hva dette betyr lokalt, og vi holder motet og entusiasmen oppe helt fram til 9. september, ja da er mandatet vårt!
Jeg håper mine visjoner kan foredles og styrkes gjennom et framoverlent og offensivt fylkesårsmøte. Og jeg håper jeg får mulighet til å snakke litt med hver enkelt av dere i løpet av disse dagene. Godt møte!