Rådmannen i Hvaler har gjennomført en kartlegging og konkluderer med at vi etter dagens kunnskap, har noen utfordringer, men vil klare oss bra som egen kommune. Han vil likevel gjerne utrede videre.
Vi vet nå to ting: Hvaler kommune er fullt ut i stand i dag til å klare seg like bra som naboene (eller bedre). Vi kan selv bestemme om vi vil være egen kommune.
Med dette som utgangspunkt blir debatten noe enklere.
Det er en kjent argumentasjonsteknikk å skremme med framtida. For den som husker metodene til Ja-siden i EU-kampen, så var hovedstrategien å fremstille et Norge utenfor EU som en økonomisk katastrofe. Det er svært mange paralleller til EU-debatten, hvordan den politiske eliten diskuterer kommunereformen.
Henriksen har ingen motforestillinger mot den massive sentraliseringsbølgen som høyrepartier i Norge (og Europa) har frontet i mange år for å svekke innflytelsen til fagbevegelsen, lokalt folkestyre, småpartier og regional og nasjonal selvråderett.
I elitiske miljøer er alt dette å anse som noe «gammeldags» rusk i maskineriet, der målet er et strålende moderne Norge (og Europa) som styres utelukkende etter målbare økonomiske retningslinjer.
Kommunereformen vil etter Høyres ønsker gi oss en struktur med 100 store kommuner,de største i Europa ! Dette er et ekstremt forslag som bryter med alt som tidligere var å regne innenfor begrepet konservatisme. Det er naturligvis også derfor det er en massiv motstand mot galskapen i hele Norge og innenfor alle politiske partier og hos folk flest.
De utfordringene for Hvaler som Henriksen lister opp, er generelle problemer som i vekslende grad gjelder i alle kommuner og organisasjoner. De kan aldri løses helt noe sted, men vil finne sine løsninger underveis. Det er en meningsløs øvelse å spå framtida i 2020 eller 2050, når absolutt INGEN av de økonomiske eller politiske rammene er kjent. Det dreier seg om politiske og ideologiske valg underveis, og der er Henriksen trygt plassert hos eliten, som alltid forakter lokaldemokratiet.
Beviset på dette serverer han elegant selv, når han, nok engang, trekker fram Utgårdskilensaken, hvor Hvaler kommunestyre mot 3 stemmer (Henriksen var en av dem) valgte å stoppe den store utbyggingen av havna. Planene hadde store svakheter og hele prosjektet var (bokstavelig talt) bygget på leirføtter. I tillegg til å påføre kommunen, innbyggerne og brukerne, store økonomiske utlegg, med helt urealistiske lønnsomhetskalkyler og kostnadsoverslag, var miljøaspektet helt fraværende. En gruppe som besto av de fleste aktørene i havna jobbet opp mot politikerne i kommunestyret, slik at de fikk informasjon som ikke kom med i de offentlige plandokumentene. Det endte med at fornuften seiret og saken framstår i dag som et strålende og stolt eksempel på et lokaldemokrati som virkelig fungerte!
At Paul Henriksen velger nettopp dette som eksempel, viser jo bare hvor han selv velger å være;- trygt innenfor en gruppe politikere og byråkrater som ikke behøver å forholde seg til en lokalbefolkning som ikke vet sitt eget beste, men som trenger «sterke menn» til å ta de viktige valgene.
Vi i Hvaler Senterparti vil at befolkningen på Hvaler skal ha bestemmende myndighet også i framtida.