Regjeringens svekker fylkeskommunene og styrker noen få, store bykommuner. Senterpartiets kommunereform er en desentraliseringsreform, i motsetning til regjeringen Solbergs reform for sentralisering og svekket lokalt folkestyret, sa Heidi Greni, leder av Senterpartiets kommunereformgruppe i sin innledning om forslag til ny oppgavedeling mellom forvaltingsnivåene på partiets landsmøte i dag.
Senterpartiets landsmøte har fått forslag om å overføre 20 viktige oppgaver fra statlig myndighet til fylkeskommunene eller kommunene. Blant forslagene er styrket kommunalt ansvar for barnevernet, NAV-kontorene, verneforvaltning og rehabiliteringstjenester. Fylkeskommunene foreslås bl.a. å overta ansvaret for distriktspsykiatrien gjennom DPSene, de regionale vegkontorene, festivalstøtte, familievernet, regionapparatet i Innovasjon Norge og i rovviltforvaltningen. Forslagene har fått bred støtte i høringsrunden før landsmøtet.
- Vi lar oss ikke lure av statsråd Sanners løfter om at hans reform skal flytte makt nedover til folk flest og lokalmiljøene de lever i. Hans budskap om at det er frivillighet og lokale løsninger som skal være førende for reformarbeidet, står ikke til troene. Vi vet at Sanners kommunereform vil sentralisere makt til store enheter, færre folkevalgte og svekke folks mulighet til å delta i utformingen av lokalsamfunn, sa Heidi Greni.
Heidi Greni mener regjeringens forslag om at større byer kan få overta fylkenes ansvar for videregående opplæring og kollektivtrafikk, bryter med prinsippet om at alle kommuner skal ha likeverdig ansvar. Forslagene er i tråd med Høyres og FrPs ønske om å fjerne fylkeskommunen, men bryter fullstendig med stortingsflertallets forutsetning om en videreføring av tre folkevalgte nivåer.
- Regjeringens forslag om å svekke fylkeskommunen må derfor avvises og det forventer jeg at KrF og Venstre er enig med oss i, sa Heidi Greni.
Heidi Grenis innledning til landsmøtet
Heidi Grenis tale til Senterpartiets landsmøte i Haugesund 22. mars 2015. Regjeringen Solbergs kommunereform er en reform for sentralisering og svekket lokalt folkestyre. Senterpartiets kommunereform er en reform for desentralisering og lokalt folkestyre. Det tror jeg er tydelig for alle når vi sammenholder Senterpartiets forslag som vi nå skal behandle i landsmøtet, og regjeringens forslag slik det ble presentert av statsråd Sanner sist fredag.
Den største demokratireformen på 50 år – for å sitere Sanner – gjennomføres ved at ordførerne i alle kommuner får vigselsrett og at større kommuner får overta noen fylkeskommunale oppgaver. En av kommentarene til meldinga var:
«Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivået svekkes, er en reform for enda mer statlig styring». Det kunne godt vært en kommentar fra Heidi Greni, Senterpartiet. Det var kommentaren til Høyres sentrale politiker, Gunn Marit Helgesen.
Senterpartiet overfører 20 viktige oppgaver fra statlig myndighet til fylkeskommunene eller kommunene. Regjeringen svekker fylkeskommunene og styrker noen få, store bykommuner. Bynære kommuner for øvrig og bygdekommunene får betale prisen gjennom en forvaltningsreform som fjerner generalistkommuneprinsippet og svekker det regionale folkevalgte nivået. Vi har heldigvis kommune-Norge med oss i å avvise regjeringens modell. Nå vil kampen stå om stortingsflertallet. Arbeiderpartiet, KrF og Venstre er nøklene til om det blir regjeringens sentraliseringsreform eller Senterpartiets desentraliseringsreform som vinner fram.
Vi lar oss ikke lure av statsråds Sanners løfter om at hans reform skal flytte makt nedover til folk flest og lokalmiljøene de lever i. Heller ikke av hans budskap om at det er frivillighet og lokale løsninger som skal være førende for reformarbeidet. Vi i Senterpartiet vet at hans kommunereform vil sentralisere makt til store enheter, færre folkevalgte og svekke folks mulighet til å delta i utformingen av lokalsamfunnet og de kommunale velferdstjenestene.
Vi vet at regjeringen har sin plan B klar. Får de ikke sanert flertallet av norske kommuner gjennom lokale vedtak, overtar statsmakten gjennom forslag om tvangssammenslåing. Regjeringen har et knappest mulig flertall på Stortinget bak seg i sin prosess mot kommunesanering. De mister daglig støtte i kommune-Norge, ikke minst fra sine egne partifeller som ser sentraliseringskraften i reformen.
Regjeringen vil spre makt gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, heter det i begrunnelsen for kommunereformen. Men så legges det til fra Høyre, og jeg referer til brevet de sendte ut i partiet: Sørg for at folk ikke får si sin mening om kommunesammenslåing gjennom folkeavstemming. Det vil bare utarte seg til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet, og kan føre til at det blir tatt beslutninger som ikke er kunnskapsbasert. Det sier altså Høyres hovedkontor i brev til sine lokale folkevalgte. -Skulle det likevel bli lokalt flertall for folkeavstemming, må dere kreve minimum 75 prosent valgdeltakelse og 60 prosent flertall for å akseptere resultatet, instruerer Høyre. Instruksen er riktignok trukket tilbake, men det er bare fordi Senterpartiet konfronterte statsministeren med brevet som var sendt ut. Et kompliment til Senterpartiet har Høyre forøvrig med i følgebrevet til sine lokallag. Sitat: «Vi er kjent med at særlig Senterpartiet – ikke overraskende – nå tar initiativ til å få spørsmålet om lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåinger opp på den lokale dagsorden», sier Høyre. Nei, ikke overraskende overhodet. I Senterpartiet er vi for reelt folkestyre og reelt lokaldemokrati. Det har tydeligvis Høyres ledelse fått med seg.
Folkeavstemninger om kommunesammenslåing er i ferd med å bli et folkekrav: Nivi analyse er et lite konsulentfirma som aktivt jobber for kommunesammenslåing. Nylig presenterte de en innbyggerundersøkelse for Sunndal kommune. 94% ville ha folkeavstemning! Lokalsamfunnsforeningen undersøkte det samme i Våler, Rygge og Råde i Østfold denne uka: 80% vil ha folkeavstemning! Uansett om innbyggerne er for eller mot kommunesammenslåing: 3 av 4 ønsker å stemme i folkeavstemning om dette spørsmålet. Vårt krav om folkeavstemninger er for tiden det mest populære standpunktet i debatten!
Det er flere sider ved regjeringens råkjør i arbeidet med kommunesanering som det er grunn til å reagere på. Fylkesmannsembetene er statens forlengede arm i regionene. Statsråd Sanner har etter min mening misbrukt statens styring av fylkesmennene gjennom å gjøre dem til sine frontsoldater i å presse fram sin modell for kommunesammenslåing. Jeg har møtt reaksjoner på fylkesmennenes overstyring av de kommunale prosessene fra flere deler av landet. Med bakgrunn i et brev fra fylkesmannen i Troms til Gratangen kommune, hvor han stilte krav om ny kommunestyrebehandling fordi fylkesmannens anvisning av gjennomføring ikke var blitt fulgt, tok jeg saken opp i Stortinget.
Mitt spørsmål til Sanner var hvilken juridisk hjemmel fylkesmannen har til å overprøve et kommunalt vedtak om lokal prosess i kommunereformarbeidet. Sanner måtte medgi at det ikke finnes en slik hjemmel. Kommunene styres gjennom lov, og ikke gjennom merknader fra Stortinget, slik Sanner har lagt til grunn. Nå har han erkjent at siden det ikke er gjort noe lovvedtak om gjennomføring av kommunereformen, er det opp til kommunene å velge form på de lokale prosessene. Hans ris bak speilet er forslag om tvangssammenslutning, men det riset vil han jo så nødig at noen skal se. Jeg tror heller ikke det blir noe effektivt virkemiddel når det skal tas fram våren 2017. Det må et flertall til i Stortinget for å få nytte av det. Vi får håpe Venstre og KrF mener alvor når de understreker så sterkt at frivilligheten skal råde. Arbeiderpartiet blir tydeligere for hver dag som går: Tvangssammenslåing er uaktuelt og å bruke inntektssystemet for å tvinge kommunder sammen, er uaktuelt. Vedtak om tvangssammenslåings vil bety at partier som har lovet frivillighet, svikter løftene sine til velgerne. Det vil ikke ta seg godt ut tre måneder før stortingsvalget. Min spådom er at en tvangssammenslåing våren 2017, blir mye vanskeligere å gjennomføre enn tvangsflytting av Krekar. Og, Sanner glemmer å opplyse om at reformen er datostemplet: «utgått på dato september 2017». Senterpartiet er klar for debatten!!
Da regjeringen lanserte kommunereformen sa de at målet er å overføre flere oppgaver til kommunene med sikte på å gi mer makt og myndighet til større og mer robuste kommuner. Fredag kom løsningene vi har måttet vente så lenge på.
Oppriktig talt Sanner: Dette er ingen lokaldemokratireform, slik du har snakket om. Dette er ingen reform som gir folk større nærhet til og kontroll over beslutningene. Du styrker ikke lokaldemokratiet ved at ordførerne får konkurrere med presten om vigsler.
Oppriktig talt statsminister og kommunal- og moderniseringsminister : Dette er å svikte når det gjelder som mest. Dere har satt 428 kommuner, de politiske partiene og hele fylkesmannsapparatet i tungt arbeid med å planlegge for en omfattende reform som skulle gi nye oppgaver og større myndighet til kommunene.
Så kommer svaret i form av forslag som i beste fall regjeringspartiene i de aller største byene vil se seg tjent. Forslagene om at enkelte store kommuner skal få overta ansvaret for videregående opplæring og kollektivtrafikk er totalt i strid med ikke bare hva Senterpartiet mener, men hva alle partier i kommunene rundt storbyene mener. Regjeringen foreslår å gjøre kommunestyrene i bynære kommuner som Malvik og Melhus til underbruk av bystyret i Trondheim. Regjeringen innfører endringer i forvaltningsorganiseringen som bryter fundamentalt med de forutsetninger vi har styrt etter så langt: at alle kommuner er likestilt og har det samme oppgaveansvaret.
Å fjerne generalistkommuneprinsippet er å fjerne et hovedgrep i offentlig forvaltning som har skapt forutsigbarhet i arbeidsdelingen mellom stat og kommunesektoren. Det er også det samme som å skru klokka 60 år tilbake i tid – da bykommunene og landkommunene ikke var likestilt i loven. Det er en reaksjonær reform som skaper en uoversiktlig situasjon for innbyggere og næringsliv.
Regjeringen ble tvunget i kne av Stortinget i fjor vår gjennom pålegget om å gjøre fylkeskommunenes framtid til del av kommunereformen. Nå kommer regjeringen Stortinget i møte med bud om ytterligere utredninger, men jeg er ganske sikker på at Stortinget ikke vil si seg tilfreds. Stortingsflertallet mener i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, at fylkeskommunene skal gis flere oppgaver og være en sentral del av offentlig forvaltning også i framtida. Regjeringa fortsetter sitt arbeid med å marginalisere fylkeskommunene gjennom å åpne for at de fratas oppgaver i stedet for å tilføre oppgaver, slik vi foreslår fra Senterpartiet. En slik sniknedlegging av fylkeskommunene vil aldri Stortinget si ja til. KrF og Venstre kan ikke si ja til dette stikk i strid med hva de har lovet velgerne.
Dokumentet vi har til behandling her på landsmøtet, har vært underlagt en grundig drøfting – først gjennom kommunereformgruppas arbeid, så i sentralstyret som sendte dokumentet på høring, og nå i siste runde de forslag til endringer som er kommet fra dere med innstilling fra sentralstyret. På kommunereformgruppas vegne vil jeg si at vi er glad for at dere i det store og hele er enige med oss. Det viser at vi er ganske omforente i Senterpartiet i forståelsen av kommunesektorens plass i forvaltningen. Vi ønsker større rom for lokal styring. Våre lokalsamfunn skal utvikles ut fra lokale behov.
Kommunereformutvalget har i motsetning til dagens ledelse i Kommunaldepartementet, fremmet en rekke forslag til overføring av oppgaver fra den sentrale og regionale stat til fylkeskommunene og til alle kommunene, helt uavhengig av en eneste sammenslåing.
Mens regjeringen ser kommunereformen som en strukturreform, mener vi det må bli en oppgavereform hvor målet er at oppgavene skal løses på laveste effektive nivå. Både små og store kommuner har gjennom de siste tiårene utviklet interkommunale samarbeid der hvor de ser at enkelte kommunale oppgaver kan løses bedre i samarbeid med nabokommunene. Dette mener vi har vært en svært klok måte å møte prinsippet om «laveste effektive nivå» på. De fleste oppgavene trenger nærhet mellom tjenesteyter og bruker, som eldreomsorg, skole, barnehage, kulturtiltak. Noen oppgaver løses mest effektivt når en kan utnytte stordriftsfordeler, som renovasjon, brannvesen, revisjon, vannforsyning.
Regjeringen sier interkommunale samarbeid er en trussel mot lokaldemokratiet. Jeg mener det er en konstruert trussel som er skapt for å ha ammunisjon for å fremme forslag om større kommuner og sentralisering. Regjeringens kamp mot interkommunale samarbeid får nesten latterlighetens skjær over seg når vi nå ser at det foreslås å pålegge interkommunalt samarbeid på en del områder for kommuner som nekter å slå seg sammen.
Høyre og Fremskrittspartiet vil nedlegge fylkeskommunene. Det får de ikke stortingsflertallet med seg på. Derfor varsles det nå om nye utredninger om det folkevalgte regionnivåets plass i lokalforvaltningen. Det er bra. I vår innstilling har vi et eget punkt om direktoratiseringen av Norge. Vi har i Senterpartiet rettet et skarpt søkelys mot fylkesmennenes rolle i forvaltningen. Deres rolle som statlig-regional myndighet har alt for ofte fått utvikle seg til å bli oppgaveløsende på bekostning av den myndighet de skal ivareta, som er kontroll og tilsyn.
Likevel er overføringen av oppgaver til direktoratene en vel så stor utfordring for det lokale sjølstyre. Kommunene skal styres gjennom lov og budsjett. Det er sånn det skal være. Problemet, både prinsipielt og praktisk, er knyttet til det vell av rundskriv og retningslinjer som kommunene forventes å forholde seg til. Det være seg fra Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet eller noen av de andre 60 direktoratene med til sammen 14.000 årsverk. De siste 10 årene har antall ansatte i direktoratene vokst med 23 prosent. Det jobbes sikkert, men i enden av alle påleggene, som juridisk sett er anmodninger, gjennom rundskriv og retningslinjer, ser vi et svekket lokaldemokrati og en svekket effektivitet i den lokale oppgaveløsningen fordi det forventes standardløsninger i stedet for løsninger tilpasset lokale behov.
Dessverre kjære landsmøte, dette er på ingen måte noen hovedproblemstilling i regjeringens kommunereform. La meg få sitere lederen i KS, Høyres Gunn Marit Helgesen sier i sin kommentar at oppgavemeldingen sier noe om kommunale oppgaver, lite om fylkeskommunene, og nesten ingenting om hvordan den statlige styringen skal reduseres.
Kommunereformutvalget ser behovet for å styrke fylkeskommunene . Vi trenger det folkevalgte regionnivået for å løse oppgaver hvor utfordringene krysser kommunegrensene, men hvor det trengs en regional tilpassing som statlig oppgaveløsning ikke bidrar til. Det gjelder videregående opplæring, regional planlegging og kollektivtrafikk, som i dag er fylkeskommunenes oppgaver. Det bør i framtida også gjelde tunge oppgaver innenfor helse og høyere utdanning.
Vi har i dag 428 kommuner og 19 fylker. Jeg opplever ikke at Senterpartiet går inn i debatten om reformer i kommunesektoren med en låst oppfatning om at dette er en inndeling som skal stå fast. Mange steder i landet kan det være gode grunner for å diskutere strukturendringer, men for Senterpartiet er det en absolutt forutsetning som gjelder for denne diskusjonen: Frivillighetsprinsippet skal ligge til grunn. Endret kommune- og fylkesinndeling skal skje gjennom lokale vedtak .
Oppgavemeldingen ber fylkeskommunene starte nabopraten, oppgavene kommer – kanskje – senere. Senterpartiet har ikke noe mot at fylker snakker sammen, men diskusjonen blir meningsløs og en forferdelige misbruk av ressurser nå ikke oppgavene er på plass. Og igjen – også en eventuell fylkessammenslåing må være basert på FAKTA, FOLKEAVSTEMMING OG FRIVILLIGHET.
Kommunereformgruppa foreslår at en rekke oppgaver som i dag løses på statlig nivå, gjennom direktoratene eller fylkesmannsembetene, bør overføres til fylkeskommunene. I innstillingen viser vi til et utredningsoppdrag Stortingets utredningsseksjon har gjennomført på vegne av Senterpartiets stortingsgruppe om endringer i oppgavedelingen de siste 15 årene. Denne utredningen viser at hoveddelen av de endringer som har skjedd, har gått i retning av sentralisering og overføring av ansvar for fylkeskommunene og kommunene til staten. Unntaket er de oppgaveendringene som ble gjort i forvaltningsreformen fra 2010 – ikke overraskende kanskje – ledet av Senterpartiets kommunalminister i den rød-grønne regjeringen.
Men vi mener altså at mye gjenstår. Dere har fått forslag på endringer i barnevernet, familievernet, de distrikts-psykiatriske sentraene. Vi foreslår at de regionale vegkontorene overføres til fylkeskommunene og det samme med Innovasjon Norges regionapparat. Som dere vet arbeider regjeringen med forslag om å gå motsatt vei gjennom å kutte drastisk ned på antall regionkontor under Innovasjon Norge..
Vi foreslår også at flere oppgaver kan delegeres til kommunalt nivå, som forvaltning av verneområder, større ansvar for NAV-kontorene, for rehabiliteringstjenesten, for kulturminnevernet og for forvaltning av midlene som fordeles til den kulturelle skolesekken.
I kommunereformgruppa har vi lagt vekt på at våre forslag til oppgaveoverføring ikke skal avhenge av endret kommune- og fylkeskommunestruktur. Vi er ikke imot kommunesammenslåing, men behovet for det skal vurderes lokalt. I våre innstillinger har vi analysert kommunens betydning som lokal samfunnsutvikler og for bosetting i hele landet. Dessverre er dette forhold som regjeringen og deres utvalg, ikke har vært opptatt av i det hele tatt.
Heldigvis foregår det forskning og utredningsarbeid utenfor regjeringens kontroll. Forrige uke var kommunalkomiteen i Rogaland på Utsira. Der fikk vi presentert en forskningsrapport utført på vegne av ni øykommuner uten fastlandsforbindelse. Rapportens innhold er like relevant for landfaste kommuner med store avstandsulemper.
Det er viktig å unngå at småskalafordeler blir til småskalaulemper ved sammenslåing av kommuner, sier forskere ved Norsk Senter for bygdeforskning i rapporten. Å være en øy uten landfast forbindelse eller en utkant med stor avstand til et større tettsted, er ikke noe man sjøl har valgt å være. Forskerne mener derfor sentrale myndigheter må være lydhøre for disse kommunenes egne erfaringer og ønsker for framtida om det fortsatt skal være grunnlag for bosettingen der. Folket i øykommunene har gitt forskerne tydelige svar. De trives og ønsker fortsatt å skape verdier og bo i disse lokalsamfunnene. Et massivt flertall mener at framtida sikres best om de får fortsette som egne kommuner.
Jeg tror jeg har et helt landsmøte med meg når jeg lover at Senterpartiet fortsatt skal være lydhøre for folk både i distriktskommunene og for folk i mer urbane strøk som nå fraber seg å bli offer for en kommunereform hvor staten styrer og innbyggerne lokalt ikke får si sin mening. Vi har lagt fram et politisk dokument for folkestyre og nærmiljø. Vi flytter oppgaver fra stat til kommune og fylkeskommune for at oppgaveløsningen bedre skal tilpasses lokale behov og innbyggernes ønsker. Det er målene for den kommunereformen Senterpartiet gjerne til tar del i. Dessverre er den en annen type reform regjeringen ønsker. Derfor avviser vi regjeringens kommunereform.