Bunnsolid EU-motstand 30 år etter

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold

Etter skremselspropaganda som at «En vanlig familie kan tape 20-30 000 kroner» fordi matpriser og boligrenta ville øke. Eller 100 000 arbeidsplasser i fare som kampanjen NHO kjørte delte, og mange debatter og tøffe diskusjoner kom valgdagen.

Mens NHO brukte store tall og store penger, lagde neisida med Nei til EU i spissen Lesebok 1994 med 28 av Norges fremste forfattere som Halldis Moren Vesaas og Dag Solstad, og Gro Dahle fra Vestfold. 1 860 000 pocketbøker ble levert i hver norske postkasse etter femten parallelle pressekonferanser.

Statsminister Gro og kua ble malt på låveveggen i Valdres. Ole Koppreitan delte ut buttons på Karl Johan. Anne Enger reiste landet rundt. Neisida hadde avisa Ikke dytt nytt, Blondiner mot EU og Vokt deg for svenskesuget-drops og sang sanger, men først og fremst var det god organisering, studieringer og en overraskende bred samling av organisasjoner fra Natur og ungdom, bondeorganisasjonene og fagbevegelsen til kultur. En sterk folkelig organisering landet rundt, med stort organisasjonsmangfold sto sammen på folkemøter og demonstrasjoner, og det ble neiseier avstemningsnatta i november.

Tredve år etter var det nytt valg i november og enkelte mener at Trumps seier i USA skal gjøre det så viktig å komme inn i EU fort. Hvorfor i all verden skal vi det mens folk fortsatt ønsker å stå utenfor? Er EU blitt mer demokratisk fordi om Trump oppleves som udemokratisk?

Den klare profilen før avstemningen i 1994 var kamp mot rasisme og fremmedfrykt og et solidarisk nei til EU. I dag ser jeg et EU i forandring og jeg er skeptisk. Jeg ser ikke EU som en fredsapostel.

Flere indikatorer trekker også i feil retning i EU, som at ytre høyre er på fremmarsj og flere land går i autoritær retning. Ytterliggående høyrekrefter har blitt sterkere i EU etter valget tidligere i år. Frankrikes regjering lever på Le Pens nåde og både i Østerrike, Slovakia og Tsjekkia ligger det an til ytterliggående regjeringer. 

For Senterpartiet og mange nordmenn er nasjonal kontroll og suverenitet stadig viktige verdier. En sterk nasjonalstat hindrer selvsagt ikke internasjonal solidaritet eller at Norge fortsatt skal ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk. Vi samarbeider med og i Nordisk råd, FN, NATO og EU. Vi kan ha våre egne handelsavtaler og vi har egen stemme i WTO.

Norge samarbeider godt med EU om forsvar og sikkerhet uten å være medlem. Andøya Space Center er kanskje Europa beste sted å sende raketter til verdensrommet fra. Norsk våpenindustri er viktig for NATOs samla sikkerhet. Og når det gjelder økonomiske bidrag bak NATO, så står EUs 23 land bare for 20 prosent mens de resterende av 12 med Norge, Tyrkia, Canada, USA og Storbritannia blant annet tar seg av 80 prosent.

NATO og USAs sikkerhetsgaranti er viktigere for freden i Europa enn EU.

Utenfor EU har det norske demokratiet større handlingsrom til å finne gode løsninger enn som medlem av EU. Selvstendig pengepolitikk, handelspolitikk, kontroll på matproduksjon på land og i hav, nasjonal kontroll over naturressursene våre, samt mer kontroll over hvordan vi organiserer infrastrukturen vår er fremdeles viktige årsaker til vårt nei til norsk EU-medlemskap. Et ferskt eksempel på dette, er at norske forbrukere slipper flere tusen i ekstrakostnader dersom de velger å kjøpe en kinesisk bil. EØS-avtalen inneholder også flere tilleggsartikler som ikke finnes i EU-traktatene. Her er det mye mulig handlingsrom vi kan og bør benytte.

Senterpartiet kjemper daglige kamper mot EUs påvirkning i Norge via EØS-avtalen. Handlingsrommet i EØS-avtalen er størst når man kommer tidlig inn i prosesser. Det understrekes av Eldring-utvalget. Handlingsrommet kan også utnyttes etter at rettsakter er vedtatt i EU, gjennom tilpasningstekst eller vetoretten, en mulighet EU-land ikke har. Men handlingsrommet må tas, - det er ikke noe vi får. For Senterpartiet gjelder dette blant annet EUs energimarkedspakke 4.

I den nyeste energipakka strammes det ytterligere til. EU vil nå gå direkte inn og sjekke at EUs nettutviklingsplan følges. Senterpartiet argumenterte for at innføring av EUs energibyrå ACER i energimarkedspakke 3 ville gi oss mindre kontroll over kraften vår. Noe vi, dessverre, fikk rett i. En fullstendig innlemming av EUs fjerde energimarkedspakke vil bety at vi blir fullt ut integrert i EUs kraftmarked. Derfor er Senterpartiet garantist mot innføring av EUs energimarkedspakke 4.

Vår regjeringsplattform sier ettertrykkelig at vårt medlemskap i NATO ligger fast, og at Norge ikke skal søke medlemskap i EU.

Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss sjøl og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.