Egenberedskap og beredskap viktigere enn mange tror
I nyttårstalen sa kong Harald i fjor: Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft, skriver Kathrine Kleveland.
- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold.
Jeg sitter i Senterpartiets beredskapsgruppe. Vi har blant annet vært i Finland og sett deres mangeårige satsing på beredskap. Nå skal vi utforme praktisk politikk på grunnlag av totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen som leverte rapporter i fjor. Senterpartiet skal bidrar tydelig så Norge får enda bedre beredskap.
Verden er i endring med ulike blokkdannelser og maktbalansen mellom stormakter som USA og Kina. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har også skapt en sikkerhetspolitisk krise globalt og i Europa.
Etter den kalde krigen ble mange aktiviteter og tiltak relatert til såkalt krigsplanlegging innen samfunnssikkerhet avviklet og nedprioritert. Pendelen svinges nå. Med Senterpartiet i spissen skal det brukes 1635 milliarder kroner på forsvar fram til 2036. Det er en økning på over 600 milliarder kroner.
Klimaendringer med røffere vær som gir både flom og ras med mere må vi også ta hensyn til.
Alt som er levende må ha mat, og alt annet blir uvesentlig om vi ikke får mat. Beredskap gjelder i høyeste grad mat. Antall mennesker i verden øker og vi trenger mer rettferdig fordeling av maten som finnes. Vi må kaste mindre mat, - men også øke matproduksjon.
Norge har både rett og plikt til å opprettholde egen matproduksjon. Den norske modellen med jordbruksforhandlinger, tollvern og samvirkebedrifter er bærebjelkene i matproduksjonen og beredskap.
Jordvern er også beredskap fordi enhver jordflekk som dyrkes er beredskap. Det dyrkbare areal i Norge er bare 3 prosent, sammenlignet med 48 % i Ungarn og 57 % i Danmark. Allikevel legges fortsatt norsk matjord under asfalt, kjøpesenter og industribygg i et urovekkende tempo. For hvert mål matjord som bygges ned fratar vi framtida 1000 brød i året. Nedbygging av matjord er ran fra framtida. Derfor er den nye jordvernstrategien med maks nedbygging av 2000 dekar viktig, og må følges!
Beredskapslager for korn er beredskap. En av lærdommene det frigjorte Norge tok med seg etter 1945, var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og livsnødvendigheter. På 50-tallet var det lovfesta at det skulle være lager av forsyninger tilsvarende ett års krigsforbruk. Det siste beredskapslageret for korn ble lagt ned i 2003. Jeg har i mange år vært en av dem som kjempet for gjeninnføring av lagrene.
Nå leverer vi – og det er satt av midler til gjenoppbygging. I vår inngikk vi de første avtalene om lagring av de første 30 000 tonnene. Innen 2029 er planen å ha beredskapslagre for tre måneders forbruk av mathvete.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har oppdatert egenberedskapsrådene: Nå skal vi kunne dekke våre grunnleggende behov i sju dager ved en eventuell krise, i stedet for tre dager.
Egenberedskapsrådene handler blant annet om å ha et personlig matvarelager. Det finnes ikke offentlige matlager lenger. Lageret er på veien og stoppes transporten, kommer ikke maten fram. Ved strømstans virker ikke kassa i matbutikken. Nye leiligheter bygges uten plass for tørrvarelager.
Alle bør ha 20 liter rent drikkevann per person lagret på kanner eller flasker.
Ellers trenger vi for eksempel mat som tåler lagring i romtemperatur, grill, kokeapparat eller stormkjøkken, varme klær, pledd, dyner og soveposer, fyrstikker og stearinlys. Fullstendig oversikt skal komme i postkassa til alle norske husstander, fordi dette er viktig.
Nytt i årets råd er også at de også inneholder råd om hvordan man skal unngå å bli offer for påvirkningsoperasjoner. Kampen om sannheten har blitt tøffere og vanskeligere å avsløre. I valget i USA forrige gang ble trollfabrikker avslørt. Det er et informasjonspress gjennom ulike kanaler.
Innbyggere med høy egenberedskap bidrar til å redusere arbeidsmengden til nødetatene. Da kan de prioritere områder og befolkning med størst behov først. Klarer du deg hjemme en uke, må ikke myndighetene bruke helikopterkapasitet på å hjelpe deg under hendelser som for eksempel ekstremværet «Hans».
Det er faktisk sannsynlig at det usannsynlige vil skje også hos oss – en dag.