Norge må ikke inn i EU

Vi har et sterkt verdifellesskap med våre nordiske naboland, Storbritannia og andre europeiske demokratier selv om vi ikke er medlem av EU. 

Norsk energipolitikk, pengepolitikk, matpolitikk og utenrikspolitikk er ikke særinteresser.

Disse områdene som det norske folk sa ja til at skal styres fra Norge i 1972 og 1994 er tvert imot grunnleggende for utviklingen av hele Norge.

Den norske sjølråderetten legger grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser.

En suveren norsk nasjonalstat som står bak Ukraina, styrker vårt eget forsvar og bygger videre på våre gode internasjonale samarbeid er den beste måten å navigere på i en tid med stor usikkerhet.

Over tid har Storbritannia og USA vært våre nærmeste allierte.

Verken verdifellesskapet eller alliansen vår med Storbritannia har blitt svekket etter at det britiske folket stemte Storbritannia ut av EU i 2016.

Storbritannia har etter den formelle uttredelsen av EU i 2020 har hatt sterkere økonomisk vekst enn EU-land som Tyskland og Frankrike.

At Storbritannia i 2025 ventes å ha en sterkere vekst enn Tyskland, og at de har hatt sterkere vekst enn sentrale EU-land kan komme overraskende for mange nordmenn.

For mange norske EU-tilhengere har brukt enhver anledning til å snakke ned utviklingen i Storbritannia etter at de gikk ut av EU.

Utspillene og opptredenen fra USAs president er sterkt urovekkende.

Over 80 prosent av NATO-landenes forsvarsbudsjetter kommer fra ikke EU-land. USA står for den desidert største delen.

Jeg er enig med VG-redaktør Frøy Gudbrandsen i at vi gjør klokt i å videreutvikle NATO-alliansen. En allianse som har stått støtt på tvers av ulike regjeringer i alle dets medlemsland siden grunnleggelsen i 1949.

Gudbrandsen og jeg er også enige i at det norske forsvaret må styrkes kraftig så raskt som mulig.

Derfor la Senterpartiet med forsvarsminister Bjørn Arild Gram fram tidenes største langtidsplan for forsvaret. På grunn av dette er vi i Norge for lengst i gang med å styrke forsvaret vårt.

I tillegg har Sverige og Finland blitt med i NATO. Det har gjort at vi er godt i gang med å styrke den felles nordiske slagkraften gjennom NATO-samarbeidet.

Vi er også enige om at Norge må fortsette å stå bak Ukraina.

Senterpartiet var en av hovedarkitektene bak Nansen-programmet. Vi utviklet programmet, sammen med andre, for at Norge skal være en troverdig og langsiktig partner for Ukraina.

Programmet er utviklet for at økt støtte ikke bare skal bli ord, men handling som bidrar i den ukrainske frihetskampen.

En utfordring i flere vestlige demokratier er at folk føler avmakt. USA, Tyskland og Frankrike er eksempler på land som opplever dette.

Stor avmakt i en befolkning kan true folkestyret. Sentralisering av makt kan styrke denne avmakten, og igjen svekke folkestyret.

Guillaume Ancel fra Frankrike tok i VG på torsdag til orde for at EU-landene bli en stat. Det samme har Italias tidligere statsminister Mario Draghi ønsket.

Jeg har ikke troen på at en utvikling av Europas føderale stater verken vil styrke våre vestlige demokratier, eller folks hverdag.

En utvikling fra Den europeisk union til en europeisk føderalstat vil flytte makt bort fra store deler av folket, og sentralisere den til en mindre krets.

Akkurat slik et norsk EU-medlemskap ville ha gjort.

Avstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 hadde skarpe fronter. I en tid hvor vi må stå mest mulig samlet vil det være uklokt å gå inn for å åpne en av de sterkeste konfliktdriverne i norsk offentlighet.

Folkets nei til EU har tjent Norge godt, og vil tjene Norge godt framover.

Arbeiderpartiet og Høyre bør derfor nå slå fast at det ikke er aktuelt å starte en EU-medlemskapsprosess for Norge i neste stortingsperiode.

Dette er ikke tiden for en ny EU-kamp.

Dette er tiden for å styrke det norske forsvaret, for å stå sammen med våre venner og allierte og for å støtte Ukrainas frihetskamp.