Norge trenger billigere strøm

Norge er et kaldt, mørkt land med et høyt kostnadsnivå. Vi har investert hundrevis av milliarder kroner de siste 100 årene for å gi husholdninger og næringsliv stabile, forutsigbare og lavere strømpriser enn det som var i utlandet.

Dette blir nå systematisk ødelagt når EU/EØS-tilhengerne kobler Norge stadig tettere til et dysfunksjonelt EU-strømmarked. Arbeiderpartiledelsen med Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre i spissen krevde at Senterpartiet (Sp) måtte akseptere enda tettere norsk innlemmelse i EUs strømsystem. De skaffet seg flertall for sitt syn i Ap. Derved ble Sp valgt bort som deltaker i regjeringa.

Dette vil få store politiske konsekvenser for det rødgrønne samarbeidet framover.

EU-kommisjonen i Brussel fremmer lover og setter de vedtatte lovene ut i livet i EU-land. Gjennom EØS-avtalen kopierer stortingsflertallet (Ap, H mfl.) EU-kommisjonens strømsystem inn i norsk lov. Nå gjelder saken innføring av Energipakke 4. Den består av åtte rettsakter. Statsminister Støre vil med støtte fra Høyre raskt innføre tre av de åtte: Fornybardirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og Bygningsenergidirektivet. Dernest kommer de neste fem: Elmarkedsdirektivet, Elektrisitetsforordningen, Acer-forordningen, Beredskapsforordningen samt Forordning om styringssystemer for energiunionen.

Erna Solberg sier at Høyre vil innføre alle åtte rettsaktene snarest mulig. Fra Statsministerens kontorheter det imidlertid: «I en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene vil ikke regjeringen knytte Norge sterkere til det europeiske kraftsystemet gjennom å innføre det omstridte markedsregelverket i Ren energi-pakken (Energipakke 4). Dette gjelder også for neste stortingsperiode.»

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad har sagt at av erfaring kan vi ikke stole på denne uttalelsen fra Støre. Jeg er helt enig. Vi husker bl.a. Ap-ledelsens forsikringer om å si nei til EUs postdirektiv. Ap har siden 1994 aldri stoppet innføring av et eneste EU-direktiv eller forordning i norsk lov! Ifølge Norsk Telegrambyrå (NTB) het det:

«Jonas Gahr Støre sier han ikke ville godtatt å gi seg på saken om EU-direktivene som til slutt førte til at Sp gikk ut av regjering. – Det var veldig klart for meg at hvis stemningen i Arbeiderpartiet var at dette må vi gi oss på … Det tror jeg ikke jeg ville godtatt, sier statsministeren i Aftenpostens podkast «Aftenpodden». – Det kunne jeg ikke tatt ansvar for. Da måtte noen andre tatt ansvar for det, sier han.»

Støre satte altså kabinettsspørsmål overfor egne tillitsvalgte. Enten støttet de han eller så gikk han av som partileder og statsminister.

EU vedtok allerede i 2023/2024 revisjoner av sentrale direktiver og forordninger i Energipakke 4. Bakgrunnen for dette er «Fit for 55» og spesielt Repower EU Plan, hvor det er tatt inn betydelig økning i fornybarandelen (42 %) som er hoveddriveren i omstillingen. Virkemiddelet er en formidabel økt strømproduksjon fra sol og vind/havvind (om lag 700GW jf. 2022 nivå – Repower EU Plan) innen 2030.

Konsekvensen av disse energipakkene blir derfor et enda mer ustabilt strømsystem og ekstremt høye investeringskostnader i produksjon og linjenett. EU-land har ikke penger til dette. Strømprisene blir enda høyere og mer volatile, slik at EU-landene mister konkurransekraft overfor USA og asiatiske land. Store deler av befolkningen i EU-land protesterer. I Tyskland lider industri og næringsvirksomhet.

Alternative für Deutschland går fram. Søndag 23. februar er det valg i Tyskland. Forbundskansler Olaf Scholz blir neppe gjenvalgt. Strømpolitikken vil trolig måtte legges om. Men det vil ta mange år og bli en politisk svært krevende snuoperasjon. Endringer i Tysklands strømproduksjon har vært formidabel de siste 10 årene, med en voldsom reduksjon i grunnlastproduksjonen og tidvis stor import når vindkraftproduksjonen er lav.

Når en stat blir for avhengig av strøm fra nabolandene uten å ha sikret seg tilstrekkelig med egne reservekilder, blir det et dysfunksjonelt strømmarked. Virkningen av dette smitter over til norske strømpriser. Strømproduksjonen i Tyskland, Europas største vindkraftprodusent, har derfor i stadig større grad pådratt seg negativ oppmerksomhet fra naboland – bl.a. energiminister Ebba Busch i Sverige.

Tyskerne har en unik evne til å finne ord som fanger tidsånden. Først var det Energiewende – vekk fra atom- og kullkraft. Nå er det Dunkelflaute. Det betyr mørk ro, skyet himmel og vindstille. Dunkelflaute ryster Europa. Ap og H vil at Norge skal kobles stadig tettere til dette strømmarkedet styrt av EU-kommisjonen. Kritiske røster til EUs strømpolitikk blant EU/EØS-tilhengere i Norge er sjeldne.

Men fagfolk som forstår fysikkens lover, det frie markedets logikk samt EU-kommisjonens planer, analyserer raskt at norsk innlemming av Fornybardirektivet i 4. energimarkedspakke vil gi enda mer ustabil og dyrere strøm i Norge.

Stortingets folkevalgte må også ivareta det norske folks interesser. Sps alternativ er derfor å gå mot innføring av Energipakke 4 i Norge. Vi må få folkevalgt styring på bruken av kraftutvekslingsforbindelsene til utlandet slik at vår forsyningssikkerhet med magasinert vann kan sikres. I tillegg må staten innføre – som et avbøtende tiltak – en prisnedskrivning til 40 ørek/kWh pluss mva. (administrert av nettselskapene) for husholdninger og næringsliv.