Sjølbestemt abort og fostertallsreduksjon

- av Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

 

Regjeringa sendte lovforslag om å endre abortloven til Stortinget 23. august i år. Senterpartiets medlemmer i regjeringa tok to dissenser. Vi er ikke enig i å utvide retten til sjølbestemt abort fra 12. til 18. svangerskapsuke. Vi er også imot å likestille fostertallsreduksjon (såkalt tvillingabort) med vanlig abort.

I dag må alle fostertallsreduksjoner behandles i nemnd, noe Senterpartiet er enig i. Senterpartiet støtter sjølbestemt abort før utgangen av 12. svangerskapsuke. Fostertallsreduksjon er mer krevende og må som i dag behandles i abortråd (dagens abortnemd).

Abort er et vanskelig etisk spørsmål. Viktige verdier står mot hverandre. Fosterets økende verdi gjennom svangerskapet må ivaretas. Abortloven må derfor være et kompromiss. En god lov vil uttrykke et stabilt kompromiss, som folk med ulike verdisyn kan finne det akseptabelt å leve med.

Idemessige trender i Vesten i vår tid forsterker verdikonflikten. Vi er blitt mer opptatt av individuell frihet og sjølbestemmelse, men samtidig også på viktigheten av respekt for liv og menneskets verdi.

I forslaget til ny abortlov heter det at loven skal sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet. For Sp er dette svært viktig. For alle er det viktig å skape ansvarsbevisste holdninger slik at antall svangerskapsavbrudd (aborter) blir lavest mulig.

I debatten blir det ofte framstilt som om dagens lov har lita støtte, og særlig blant kvinner. Men skal vi lytte til det kvinner sier, kan vi bevare dagens 12-ukers grense. Det er en brei skepsis mot utviding av abortgrensa i befolkninga. Det viser Statistisk Sentralbyrås velgerundersøkelse i 2021. Da mente 47 prosent at grensa for sjølvbestemt abort burde gå ved uke 12. Vel 31 prosent mente at grensa burde gå ved uke 18, og 14 prosent svarte ved uke 22.

Det er sterkest støtte til å utvide grensa for sjølvbestemt abort hos menn – ikke kvinner. Et flertall av kvinnene svarte at de vil beholde dagens 12-ukers grense (54 prosent av de spurte).

I debatten blir det også gjerne sagt at vi trenger en ny og moderne abortlov. Men dagens lov står seg på viktige punkt. Noe endrer seg faktisk ikke med årene, som fosterets utvikling og moralske verdi, og prinsippet om å balansere mellom kvinners rett til sjølbestemmelse og fosterets rettsvern. Forslaget om utvidelse til uke 18 er en stor og drastisk utvidelse. Ved uke 12 er fosteret seks centimeter langt og veier 15 gram. Ved uke 18 er fosteret 18 centimeter langt og veier 230 gram.

Jeg mener dagens lov er et akseptabelt kompromiss, som har stått seg over tid. Om Stortinget vedtar å utvide grensa for fri abort, vil en bryte med dagens kompromissløsning. Uavhengig av selve vernet av fosteret som følge av restriksjoner på abort i gitte situasjoner, vil abortloven også ha en viktig såkalt ekspressiv funksjon – den sier noe om verdier. Signaleffekten er med på å forme våre innbyggeres holdning til abort og andre beslekta spørsmål. Om Stortinget utvider grensa til uke 18, så er det et tydelig signal om at fosterets vern vil bli svekka.

Noen kvinner har negative erfaringer med nemndbehandling etter dagens lov. Det skal vi ta på alvor. I Abortutvalget (NOU 2023: 29 Abort i Norge) kan vi lese at kvinner har opplevd møtet i nemnda som både belastende og meningsløst. Men vi kan også lese at andre kvinner opplevde møtet med nemnda som en støtte i et vanskelig valg. Det er også vist til at nemnd i noen tilfeller kan motvirke abortpress. Imidlertid er det en berettiget kritikk av dagens abortnemder. Jeg støtter forslaget om å nedlegge dagens abortnemder og erstatte de med et abortråd i tråd med dissensen fra NOU-utvalgsmedlemmene Morten Magelsen og Marte Kvittum Tangen.

Jeg støtter også forslaget om å lovfeste kvinners rett til informasjon, veiledning og oppfølging, og å flytte ansvaret bort fra nemndene og over til helsetjenesten. Det vil gi alle kvinner som vurderer abort, bedre oppfølging og ivaretakelse. Et annet viktig forslag er å lovfeste retten for helsepersonell til å reservere seg mot å utføre abortinngrep. I dag er dette regulert i forskrift.

Sjølbestemt fosterantallsreduksjon til 18. svangerskapsuke var det også dissens om i regjering. Senterpartiets statsråder støtter et samla abortutvalg som mente at dette ikke kan sees på som vanlig abort, siden ett eller flere foster lever videre.

Alle slike tvillingaborter må behandles i abortrådet. Det er et spesialisert inngrep der en også må ta hensyn til medisinskfaglige vurderinger. Inngrepet innebærer også en abortrisiko for gjenlevende barn, som gjør dette til et stort etisk dilemma.

Abortsaka representerer en verdikonflikt, der viktige verdier står mot hverandre. Abortlova må derfor være et kompromiss, som gjør den akseptabel for folk med ulik vektlegging av disse verdiene.

Jeg vil stemme for en videreføring av dagens abortlov når den kommer til votering i Stortinget. Dette er i samsvar med Senterpartiets dissens i regjeringa. Som Anne Enger sier i Vårt Land: «Mitt grunnsyn på abort har alltid stått fast: At ein kvar abort er ei etisk konflikt.»