Sps plan for å ta tilbake nasjonal kontroll over krafta

Han møtte media i Stortingets vandrehall 12. februar sammen med energipolitisk talsperson Gro-Anita Mykjåland og medlem av energi- og miljøkomiteen Lisa Marie Ness Klungland. De la fram partiets plan i ti punkt for å ta tilbake nasjonal kontroll over strømpolitikken og krafta.

- Vi skal ta systemgrep for å redusere strømprisen og nettleia - ikke bare for husholdningene, men også for næringslivet og industrien. Vi skal ta tilbake kontroll over krafteksporten og sørge for en samfunnsnyttig utbygging og bruk av vannkrafta vår, sa Vedum, Mykjåland og Klungland.

- Senterpartiet kommer til å jobbe for å få flertall for flest mulig av forslaga våre i denne stortingsperioden, og vi vil gå til valg på å ta tilbake nasjonal kontroll over krafta vår, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiets plan for å ta tilbake nasjonal kontroll over krafta:

1. Struping av eksporten ved høye priser og Norgespris til nærings- og organisasjonsliv.

Når husholdninger får mulighet til Norgespris og eksporten samtidig skal gå for fullt, for eksempel på kalde vinterdager, vil byrden med å regulere forbruket havne på næringsliv og organisasjonsliv. Disse vil da kunne oppleve store prisvariasjoner. Norgespris bør derfor innføres som et tilbud også til bedrifter og organisasjonslivet.

Når norske strømbrukere i hovedsak vil ha mulighet til å kjøpe strøm for en pris på 40 øre/kWt, vil det i mange tilfeller kunne være eksporten som må reguleres for å sikre balanse i kraftsystemet. En slik regulering vil være nødvendig ut fra hensyn til forsyningssikkerhet og forsvarlig drift. Det norske strømsystemet må reguleres slik at det legger til rette for en stabil strømpris som ikke overstiger om lag 40 øre/kWt. Senterpartiet vil derfor strupe eksporten gjennom likestrømskablene ved høye kraftpriser. Dette vil være ett av flere slike systemgrep. Tiltaket er utredet av strømprisutvalget som leverte sin rapport i oktober 2023. Handlingsrommet i EØS-avtalen vil utfordres av tiltaket.

2. Barbere nettleien.

Dagens modell for nettleie er utdatert. Folk står i fare for å få en massiv regning – som ikke tar hensyn til hvilken inntekt du har eller hvor du bor. Som land står dagens system i fare for å hindre samfunnsnyttige styrkinger av strømnettet vårt.

Vi vil finansiere store nettutbygginger i sentralnettet over statsbudsjettet for å fordele kostnadene mer rettferdig. De store prosjektene kommer da inn under det omfattende kontrollapparatet som gjelder statsbudsjettet, noe som kan motvirke feil- og overinvesteringer. Et slikt grep vil stille sterkere krav til samfunnsnytten ved framtidig nettutbygging.

Vi vil gjøre om Statnett fra et statsforetak til et direktorat. Et direktorat vil være i stand til å handle mer helhetlig og i tråd med nasjonale norske interesser. Vannkraften, og infrastrukturen knyttet til den, er det norske folks felles arvesølv. Dette må reflekteres i hvordan blant annet strømnettet forvaltes og organiseres. Det nye direktoratet må gis mandat til å handle i tråd med interessene til fellesskapet og vanlige folk i hele Norge, altså optimalisere samfunnsnytten for landets innbyggere.

3. Bygge ut mer vannkraft i Norge.

Senterpartiet vil endre Statkrafts formål fra maksimering av inntjening til å bygge ut vannkraft for folk og næringsliv i Norge. Statkraft skal igjen ha som sitt hovedfokus å styrke den norske strømforsyningen. Slik skal Statkraft igjen tjene folket, ikke statskassa.

Statkraft har de siste tiårene satset tungt internasjonalt. I lys av den krevende strømprissituasjonen i Norge er det avgjørende at Statkraft retter mer oppmerksomhet mot kjernevirksomheten: norsk vannkraft. For å realisere det fulle potensialet i norsk vannkraft, må regjeringen justere sin eierskapsutøvelse overfor Statkraft for å få selskapet til å bygge ut mer vannkraft i Norge. Dette kan bidra til å få ned strømprisene og bedre balansen i kraftmarkedet. Regjeringen må gjennom foretaksmøtet instruere styret i Statkraft om å sette et ambisiøst mål for utbygging og oppgradering av norsk vannkraftproduksjon.

4. Melde Norge ut av EUs energibyrå ACER.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) la fram proposisjonen om EUs tredje energimarkedspakke for Stortinget 3. november 2017. Denne ble vedtatt av daværende stortingsflertall 22. mars 2018. Vedtaket innskrenket vår mulighet til å styre kraftpolitikken til beste for husholdninger og industri i Norge. Både den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over vår kraftpolitikk ble svekket.

Vedtaket i 2018 innebar at Norge langt på vei ble en del av EUs energiunion og EUs felles kraftmarked. Strømprisutvalget fra høsten 2023 slo fast at Norge på grunn av tilknyttingen til EU ikke kunne avgrense strømeksporten av prishensyn. Derfor må vi ut av ACER.

5. Ta kontroll over eksporten via kraftkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (NordLink).

Byggingen av disse kablene økte strømeksportkapasiteten vår med nesten 50 prosent. Solberg-regjeringen undertegnet avtaler som ikke tillater struping av eksporten, men som sier at strømmen skal flyte dit prisen er høyest. Avtalene har medført at særlig kabelen til England har blitt en ren eksportkabel. Avtalen for kabelen til England kan sies opp med ett års frist. Senterpartiet vil starte forhandlinger for å oppnå sterkere kontroll av eksporten via kraftkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (NordLink).

6. Fase ut el-avgiften.

Senterpartiet i regjering har redusert el-avgiften med 2,9 mrd. kroner. Fremdeles henter Staten inn over 10 milliarder kroner hvert år fra folk og næringsliv på denne særavgiften. Senterpartiet vil nå fase ut el-avgiften for å bidra til varig reduserte strømregninger for folk og næringsliv. Dette er en av få måter å redusere strømregningen på som treffer bedrifter, og som ikke utfordrer EØS-avtalen rettslig.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er gjennomsnittlig strømforbruk per husstand i Norge cirka 16 000 kilowattimer i året.  Det betyr en elavgift på over 2800 kroner inkl. moms i året med den nåværende elavgiften. Og langt mer for, for eksempel, huseiere som har et høyere gjennomsnittlig forbruk.

Næringsaktører, som bakere, kan bruke 100 000 kWh på en måned. I en måned som desember vil el-avgiften utgjøre nesten 17 000 kroner for en slik bedrift. Fjerning av el-avgiften kan være et godt tiltak for bedrifter som bruker mye strøm.  

Vintersatsen (januar-mars) er på 9,79 øre per kWh. Satsen resten av året (april-desember) er på 16,93 øre per KWh. Estimatet med over 2800 kroner inkl. moms i året for en gjennomsnittlig bolig tar utgangspunkt i et månedlig forbruk på 1760 KWh per måned i januar-mars og 1160 kWh per måned i april-desember. Altså, summert til 15 700 kWh. 

7. Stanse ytterligere elektrifisering fra land.

Petroleumssektoren bruker rundt 10 TWh i året. Forbruket vil trolig øke til 17 TWh i 2030, hvis dagens godkjente prosjekter gjennomføres. Kraftbehovet vil trolig nå en topp på begynnelsen av 2030-tallet på rundt 20 TWh, dersom dagens planer og omsøkte tilknytning realiseres. Det vil i tilfelle overstige dagens årlige strømforbruk i Oslo.

En ytterligere elektrifisering av norske plattformer kan bidra til å presse opp strømprisene for folk og bedrifter langs hele Norgeskysten. I tillegg krever prosjektene ofte forsterkning av strømnettet, noe som kan gi økt press på nettleien alle kunder betaler.

For å sikre kraftbalansen i Finnmark og lave strømpriser for folk og næringsliv fremover må gasskraftverket ved Melkøya fortsette driften på ubestemt tid. Energimyndighetene må derfor pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre på ubestemt tid samt å starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon for gasskraftverket utover 2033.

8. Ikke åpne for bygging av nye utenlandskabler hverken i offentlig eller privat regi.

Senterpartiet vil ha et prinsippvedtak om at det ikke skal bygges flere utenlandskabler. Utlandskablene Skagerrak 1 og 2 til Danmark må ikke gis ny konsesjon. Derfor bør regjeringen droppe utredningen av en ny Danmarkskabel. Å la de gamle Danmarkskablene utgå vil redusere eksportkapasiteten til EUs dysfunksjonelle strømmarked med 500 MW. Statnett har pekt på at en eventuell ny kabel til Danmark vil gjøre eksportkapasiteten enda større enn den er i dag.

9. Ingen havvindutbygging med utlandskabler.

Ambisjonen om et nordsjønett med flere utenlandskabler mellom norsk fastland og EUs strømmarked kan gi Norge enda mer ustabile strømpriser. Senterpartiet vil derfor inkludere utenlandskabler via havvindanlegg, såkalte hybridkabler, i et prinsippvedtak om å ikke bygge nye utenlandskabler.  

10. Si nei til hele EUs fjerde energimarkedspakke.

EUs fjerde energimarkedspakke vil forsterke integreringen med et dysfunksjonelt strømsystem. Derfor må Norge si nei til hele fjerde energimarkedspakke.