Budsjettforlikets økning på 50 millioner til Sametinget godt mottatt på årets siste plenumssamling.
Fire ganger i året samles hele Sametinget til plenumsuker. Sametingsrådet står for den daglige politiske virksomheten ("sametingsregjeringen"). Senterpartiet sitter i rådet sammen med Norske Samers Riksforbund og Flyttsamelista.
50 millioner, som blir fordelt i Sametingets reviderte budsjett i mars 2025, blir et godt løft for vårt samiske samfunn.
Elisabeth Erke, medlem av Sametingsrådet
Elisabeth Erke sitter i Sametingsrådet for Senterpartiet og takker regjeringen og SV som til syvende og sist ble enige om et godt budsjettløft for 2025.
Elisabeth Erke
- Sametinget har gjennom mange år informert om den økende interessen for samisk og samiske aktiviteter, forteller Erke, og at behovet derfor øker for møteplasser over det ganske land hvor både språk og duodji kan praktiseres.
Hun forteller at spesielt de unge er viktige aktører i denne utviklingen. De gir håp for framtiden. Det er behov for et løft innen alle former for tradisjonskunnskap, og kunnskap om urfolk er mangelvare.
- Vi har en del språksentre, duodjiverksteder som DuodjiInstituhtta, teatre, festivaler, museer og barneidrett, alle med med økende behov. Byene og kystsamfunnene trenger samiske hus der den samiske befolkningen og andre kan samles for ulike aktiviteter. Samtidig ser vi at det er store økonomiske etterslep, spesielt for museumene. Her er det stort behov for flere fagansatte for å forvalte store og komplekse mengder med kulturarv. Det holder ikke med en og to ansatte til dette.
Den økende interessen for samisk må anses å være av stor verdi for mangfold, men også helsebringende, når fler og fler finner tilbake til sin samiske identitet, og finner trygghet i dette.
- Skal vi rekruttere flere samiskspråklige pedagoger nå, og for framtiden, er møteplassene for å praktisere samisk helt avgjørende. De skal være med å ivareta det samiske mangfoldet på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Samtidig ser vi en økende interesse for å utvikle skolte-, ume- og pitesamisk språk og kultur. Alle disse har behov for læremidler, digitale verktøy og støttemateriale. I tillegg vet vi at de samiske næringene på mange måter oppleves og erfares som bærebjelker i å bevare og utvikle samisk språk og kultur.
Vi ser fram til forhandlingene der midlene skal fordeles bredt og rettferdig til det beste for hele vårt samiske samfunn.
Guovddášbellodat-Senterpartiets prioriteringer vil også være i samsvar med behovene og tiltakene som fremkommer i Sannhet og forsoningskommisjonens rapport.
Noen saker fra plenumsuka
Alle samiske elever i Norge har rett til opplæring i samisk uavhengig av bosted (opplæringsloven kap § 3-2, første ledd og § 6-2, første ledd), og opplæring på samisk i grunnskolealder i forvaltningsområdet for samisk språk, samt rett til opplæring på samisk i alle fag (opplæringsloven § 3-2, andre ledd). Elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har rett til opplæring på samisk når minst ti elever ønsker det og så lenge det er minst seks elever i gruppen (opplæringsloven § 3-2, fjerde ledd).
Elever har rett til læremiddel på bokmål eller nynorsk. Samiske elever har i dag ikke en tilsvarende lovfestet rett til samiskspråklige læremidler. Sametingets har som mål for opplæring er at samer skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn
Saksordfører Kirsten Inger Anti Sp
Oversettelse og tilpassing av norsk lærerverk til bruk for samiskspråkelig vil mange ganger ikke være en fullgod løsning fordi læremidlene da vil kunne mangle den samisk kulturforståelsen og kan derfor lett bli en fortsettelse av fornorskningsprosessesen.
Strategiplanen omfatter læremidler på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk samt samisk for elever med tegnspråk.
Reindriftsavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1993.
Det drives samisk reindrift på ca. 40 % av Norges landareal og reindriftsområdene strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Det er rundet 3 000 personer med om lag 205 000 rein tilknyttet den samiske reindriften, hvorav rundt 2 200 personer i Finnmark
Sametinget mener at Reindriftsavtalen 2025/2026 må prioritere følgende tiltak:
Klimaendringer, miljø og kriseberedskapsfondet
Sikre reindriftens arealer
Veiledning, kunnskaps – og kapasitetsbygging
Kulturell bærekraft og familiebasert reindrift
Tradisjonellkunnskap
Sametinget legger årlig fram innspill til jordbruksforhandlingene. Arktisk jordbruk spiller en betydelig rolle i samiske områder, som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping, matsikkerhet og for bosetting i samiske områder. Jordbruket og urfolkskunnskap er også viktig for videreføringen av samisk språk og kulturtradisjoner i distriktene i Nord-Norge. Derfor er Sametinget opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling.
Sammendrag av Sametingets prioriteringer:
1. Sametinget ber om å få observatørstatus i jordbruksforhandlingene, på lik linje med reindriftsforhandlingene.
2. Sametinget ønsker at det innføres et rekrutteringstilskudd til nye brukere det første året, og at det settes i gang tiltak for rekruttering av avløsere.
Sametingsgruppa i arbeid - fra kl. 12: Øystein Fossmo, Kirsten Inger Anti, Elisabeth Erke, Maksim Guttormsen og rådgiver Nils Ante Eira
