Levende landbruk i hele Sápmi

For Senterpartiet er det viktig å utvikle alle de samiske lokalsamfunnene over hele Sápmi. Bosetting og landbruk henger sammen, særlig i nord. Landbruket gir bosetting i distriktene og det er viktig å sikre trygge rammer for lokal matproduksjon.

Under sitt innlegg på plenumsmøtet på Sametinget 5.12.24 fortalte Øystein Fossmo hvordan det er det helt avgjørende at den sjøsamiske kulturen fortsatt videreutvikles med god politikk som bidrar til å gjøre hverdagen enklere. I den sjøsamiske bakgrunn, fortsatt videreutvikles med god politikk for fisket og landbruket som bidrar til å gjøre hverdagen enklere.

- Fiskarbonden, sier Fossmo, var avgjørende for å opprettholde nettopp denne bosettingen og utviklingen av våre lokale samfunn. Fornorskingen har gjennom generasjoner skapt fornektelse, skam og taushet om vår samiske identitet og slektskap, særlig i våre kystnære strøk. Som igjen har ført til at våre stemmer har blitt marginalisert og vår måte å leve på har blitt fraværende og lite debattert i den samepolitiske verden.

Fossmo mener at vi må erkjenne at vi har store utfordringer også i det samiske landbruket, og at vi er helt avhengig å ha et levende landbruk i hele Sápmi.

Jeg er stolt over at Senterpartiet er med på å utforme nettopp politikk, som ivaretar alle sine interesser i det samiske samfunnet. Samtidig vil jeg påpeke at vi samer er ett folk, men hvor vi alle har forskjellige bakgrunn; Enten om det måtte være geografisk tilhørighet, enten ved kyst eller i innland, eller om det måtte være kulturmessig som språk og verdier, eller rett og slett hvilke yrkesvalg vi har.

Øystein Fossmo, Lyngen/Gáisi

- For meg er det viktig, om du enten er same ved kyst eller innland, eller om du er en samisk bonde eller reindriftsutøver, kan leve sammen og bruke de samme landarealene uten at det oppstår konflikter mellom hverandre – fordi det er netttopp våre næringer som forvalter naturen; og jeg er sikker på at våre næringer sammen har et felles mål; Altså forvalte naturen på en slik måte at våre dyr og våre etterkommere fortsatt kan bruke naturen på samme måte som både meg, deg og våre forfedre har gjort.

Fossmo understreker at Sametinget må jobbe for at alle samer som bedriver med primærnæringer har like muligheter når det kommer til arealinngrep i sinebruksområder, enten om det måtte være vindmøller, rovdyr, infrastruktur eller motorisert ferdsel.

- Som det står skrevet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, har arealinngrep hatt en fornorskende effekt. Derfor er det en nødvendighet at Sametinget jobber for å sikre det samiske jordbrukets areal

Fossmos forslag til Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene - vedtatt 5.12.24 

Merknad om investeringer i landbruksredskap

Sametinget har i dag krav om at det må være minst tre bønder i fellesskap for å få støtte til investering i landbruksredskaper. Denne ordningen bør endres til et søkerbasert tilskudd for en bonde. Begrunnelsen for det er at bruksstrukturen har endret seg slik at avstanden mellom gårder er blitt atskillig lengre mange steder, og det vanskeliggjør å sameie utstyr som brukes daglig i sesong.I tillegg er det blitt normalt mange steder at en aktør har utstyr til å utføre høsting for flere bønder i samme bygd.

Forslag

For å sikre fremtiden til tradisjonell samisk kultur og språk er det viktig å bevare levende samiske bygder. Sametinget har som langsiktig mål å opprettholde dagens sysselsetting og bruksstruktur i jordbruket, og å jobbe for et styrket driftsgrunnlag for jordbruk i samiske områder. Sametinget registrerer at trenden med færre og større bruk fortsetter og er bekymret for mangelen på mangfold hvis antallet små og mellomstore bruk går ned. Et mangfold i ulike typer bruk er også sikkerhet og beredskap. En særlig styrking av jordbruket i samiske områder er også en naturlig del av oppfølgingen etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

På regjeringsnivå satses det på totalforsvaret av nordområdene på grunn av trusselnivået i det globale samfunnet. Samtidig kan den samiske landbruksnæringen være med på å sikre matsikkerhet og beredskap i de samiske kjerneområdene. For å sikre bedre rammer for den samiske landbruksnæringen i Nord-Norge, bør det på sikt etableres et beredskapstilskudd som sikrer lokal matproduksjon og den totale tryggheten i matberedskapen.

Forslag til nye kulepunkt:

• Sametinget ber om at det settes av 12 millioner kroner over jordbruksavtalen til Sametinget, til tiltak som skal benyttes i samiske områder. Sametinget ber at det opprettes en egen tilskuddsordning for beredskap på 100 tusen kroner pr. årsverk i Nord-Norge.
• Sametinget mener det bør etableres en ordning for å fremme tradisjonsmat og matkultur fra det samiske kjøkken, samt gjeninnføre muligheten for hjemmeslakt og distribusjon av råstoffer.
• Sikre det samiske jordbrukets arealbruk gjennom bedre prosesser.

Fossmos forslag til Sametingets innspill til reindriftsavtalen- vedtatt 4.12.24 

Sametinget ber om at avtalepartene jobber for at det opprettes samarbeidsfora mellom reindriftsnæringen og jordbruksnæringen hvor næringene kan møtes for å finne løsninger på felles utfordringer. Det er viktig at dette prioriteres, og det må settes av midler til dette.

Forslag til nye kulepunkt:

• Sametinget ber avtalepartene jobbe for at det opprettes samarbeidsfora mellom reindriftsnæringen og jordbruksnæringen. Det må settes av 1 million til dette.
• Forvaltningen av rovdyr er i dag underlagt klima- og miljødepartementet, mens beitenæringen er underlagt landbruks- og matdepartementet. Sametinget mener at rovdyrforvaltningen burde være under samme departement som primærnæringene, etter som rovdyr er den trusselen som størst påvirker dyrevelferden til beitenæringen.
• Sametinget mener at forvaltningen av rovdyr burde være under samme departement som primærnæringene.