Innlegg av Emilie E. Mehl i programdebatten

Da jeg ble Justis- og beredskapsminister for 3,5 år siden, var jeg en sterk motstander av generell bevæpning. Men det har vokst seg frem en like overbevisning om at det nå er riktig å innføre generell bevæpning av norsk politi.

Jeg var kritisk, fordi jeg fryktet at bevæpning av politiet ville føre til et våpenkappløp hvor de kriminelle ble tøffere.

• Men realiteten i dag er at de kriminelle allerede har bevæpnet seg med kniv eller skytevåpen.

Jeg var skeptisk, fordi jeg tenkte at vi ikke trenger å bevæpne politiet i Nordland fordi det er kriminalitet i Oslo.

• Men vi ser at kriminelle nettverk er til stede i alle politidistrikt,
• Politiet bruker mye tid på oppdrag knyttet til psykiatri, og det er i alle politidistrikt, og i alle kommuner.
• Fra 2016-2023 har disse oppdragene økt i omfang i fra 37 000-57 000 årlige oppdrag.
• Og selv om de aller fleste oppdragene ikke har noe med vold å gjøre, viser dessverre flere alvorlige saker at det raskt kan oppstå uforutsette og farlige situasjoner.

I Påsken 2023, litt nord for her i Sveio rykket en ubevæpna politimann ut på et psykiatri oppdrag. Der møtte han en mann som uprovosert gikk til angrep med machete. Politimannen skøyt med elektrosjokk våpen, uten at dette hadde effekt. Mannen med machete hugget politi mannen i magen og bare tilfeldigheter førte til at liv ikke gikk tapt. Rettsaken viste at mannen hadde brukt LSD, derfor hadde ikke elektrosjokk effekt. Marginer sørget for at en ubevæpna politibetjent ikke ble drept i den lille vestlandskommunen.  

De siste årene har vi hatt lange perioder med midlertidig bevæpning, på grunn av høyere trusselnivå. Det gir en uforutsigbarhet i politihverdagen at man må bevæpne seg av og på fra en dag til den andre. Men det betyr også at alle politifolk allerede i dag kan håndtere våpen. Evaluering av disse periodene tyder ikke på at bevæpning har utfordret tilliten til politiet eller ført til mer unødvendig våpenbruk.

I regjering gjennomførte Senterpartiet en maktmiddelutredning. Den tok for seg alle deler av politiets maktmidler, fordi det ligger et viktig prinsipp fast: politiet skal bruke minst mulig makt, uansett hva de har tilgjengelig. Det starter med stemmebruk, og går helt opp til skytevåpen.

Utvalget gjorde en bred vurdering, men kom til at flertallet anbefalte generell bevæpning.

Jeg var skeptisk, fordi politiet selv ønsket å beholde dagens ordning,

• Men holdningene har snudd. Om lag 85% av politifolk selv ønsker nå generell bevæpning, for å kunne trygge innbyggerne mest mulig. 11 av 12 politimestre mener det samme. Da mener jeg vi bør lytte til politiet.

Med Senterpartiet har vi også forsterket samarbeidet med norsk og politi, blant annet ved å etablere en ny politistasjon hvor norsk og svensk politi skal sitte sammen, og kunne legge til rette for sampatruljering i for eksempel Hedmark og Trøndelag. Dette har i dag utfordringer fordi svensk politi er bevæpnet, og derfor ikke uten videre kan bidra inn i Norge.

Og til slutt, har det vært et mål for meg som justisminister at politiet skal ut av bilene og ha tid til å patruljere og snakke med folk. Å være tilstede i hverdagen, og ikke bare komme kjørende. Da kan det også bli lenger til våpenet som ligger nedlåst i bilen, hvis man kommer i en uforutsett og farlig situasjon.

Bevæpning er ikke et svar på kriminaliteten, men jeg mener vi må forholde oss til at situasjonen har endret seg vedvarende – i tillegg til alt vi gjør for å forebygge utenforskap, kriminalitet og sørge for at flere får behandling i psykiatrien. 

Jeg vil oppfordre landsmøtet til å stemme i tråd med sentralstyrets innstilling, og gå inn for generell bevæpning av politiet.

Norge skal fremdeles være annerledes landet, men vi må forholde oss til truslene vi står ovenfor og bevæpne politiet.