Innlegg fra Lørenskog Sp på fylkesårsmøte

Innlegg om tannhelse

(innlegget ble holdt av Veronica Benedicte Breistrand)

 

Kjære fylkesårsmøte,

Jeg skal si litt om det vi i Lørenskog Senterparti tror kommer til å bli to av de viktigste sakene i valgkampen: Helse og strøm.

Lørenskog Senterparti setter pris på at flere av våre resolusjonsforslag på helseområdet er kommet med, bl.a. at. tjenester skal bygge på at somatisk og psykisk helse henger uløselig sammen. Det er bra.

Det vi ikke har fått gjennomslag for er at tennene er viktig for folks helse.

Da jeg googlet om tannhelse fikk jeg vite at tenner og bakterier utgått fra tenner kan forårsake mange alvorlige lidelser: Blodforgiftning og blodpropp, hjernehinnebetennelse, at bakterier kan gå til angrep på hjerteklaffer, fett, muskler, hud og medvirke til demens for å nevne noe. Så det å ha god munnhygiene og ta vare på tennene er viktig, både for den det gjelder og for å unngå ekstra belastning av helsevesenet.

Vi har tidligere foreslått at alle som ikke har råd til å gå til tannlegen skal få kr. 10.000,- pr år til tannbehandling etter vurdering av NAV.

19. februar i år la SV frem et representantforslag i Stortinget hvor de blant annet ber regjeringen legge fram en forpliktende plan som innen 2030 skal sikre befolkningen universell rett til tannbehandling i det offentlige. SV foreslår rett til tannbehandling på lik linje med andre helsetjenester, og at det skal koste like mye å gå til tannlegen som å gå til fastlegen.

SVs forslag understøttes av NOU 2024: 18 «En universell tannhelsetjeneste» som ble avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 26. september 2024. I utredningen fremgår det at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU, og at økonomi oppgis som den vanligste årsaken til at voksne har et udekket behov.

SV håper på støtte fra Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet, som alle har formuleringer i sine partiprogrammer som handler om gratis eller billigere tannhelsetjeneste for grupper i befolkningen.

Nå er vi for sent ute til å få behandlet et resolusjonsforslag om dette på fylkesårsmøtet, men det er likevel interessant å få en tilbakemelding på hva dere synes om SVs forslag i tilfelle vi får mulighet til å følge det opp på landsmøtet.

(Ingen tegnet seg til replikk på innlegget)

 

Innlegg om energieffektivisering

(Det ble ikke gitt anledning til å holde innlegget, så her kommer det til informasjon.)

Kjære fylkesårsmøte.

Det burde være i alles interesse at før vi begynner å bygge ut vernede vassdrag, så må vi undersøke hvilken gevinst det gir og til hvilken kostnad det er å energi effektivisere dagens vannkraftverk og oppgradere linjenettet. Senterpartiet må vise at vi spiller på lag med naturen.

Der det ligger til rette for det, kan vi utvide nedslagsfeltet for vannmagasinet, bygge litt høyere demninger for å øke vannmengde og fallhøyde, oppruste dagens vannkraftverk med mer effektive komponenter, f.eks. sette inn glattere fallrør, mer effektive vannturbiner, skifte transformatorer m.v.

Mer strøm får vi også ved å oppgradere hovedstrømkabler og linjenett og øke spenningen på nettet, slik at det blir mindre effekttap på linjene.

I Finansavisen 23. februar i år har Pelle Gangeskar i Ringerikskraft et innlegg med tittel «Smartere kraftløft uten å røre vernede vassdrag».

Gangeskar hevder at hvis vi øker vannstanden med 1 m i de 10 største vannmagasinene i Norge, så vil dette gi nesten 1TWh (1terawattimme/1 milliard kilowattimer), nok til 63.000 husholdningers totale årsforbruk. Gangeskar sier også at i følge NVE kan oppgradering av eksisterende vannkraftverk alene gi en økning på 6–8 TWh årlig. 8TWh utgjør 504.000 husholdningers totale årsforbruk.

Vi foreslår at NVE skal gå i dialog med vannkraft eierne for å finne ut hvilket potensiale og kostnad som ligger i energieffektivisering av dagens vannkraftverk og at Statnett skal gjøre tilsvarende for linjenettet.

For å stimulere til økt vannkraftproduksjon må skattesystemet endres, slik at vannkraftverk ikke skal betale mer skatt enn vindkraftverk.

Vannkraftverkene betaler 22 prosent i selskapsskatt og 37 prosent i grunnrenteskatt som til sammen utgjør 59 prosent. Dette står i sterk kontrast til vindkraftverk som kun betaler 22 prosent i selskapsskatt.

Nå er vi for sent ute til å få behandlet resolusjonsforslag om dette på fylkesårsmøtet, men det er likevel interessant å få en tilbakemelding på hva dere synes i tilfelle vi får mulighet til å følge det opp på landsmøtet.

 

Tom Arne Pedersen

Lørenskog Senterparti