Norge har et stort potensiale for energieffektivisering

Det er et stort potensiale for å øke vannkraftproduksjonen uten store skadelige naturinngrep, slik som det vil være å bygge ut vernede vassdrag. Der det ligger til rette for det kan man utvide nedslagsfeltet for vannmagasinet, bygge litt høyere demninger for å øke vannmengde og fallhøyde, oppruste dagens vannkraftverk med mer effektive komponenter, f.eks. sette inn glattere fallrør, mer effektive vannturbiner, skifte transformatorer, oppjustere strømkabler/luftstrekk og øke spenningen på linjenettet, slik at det blir mindre effekttap på linjene.

 

For å stimulere til økt vannkraftproduksjon må skattesystemet endres.

 

Vannkraftverkene betaler 22 prosent i selskapsskatt og 37 prosent i grunnrenteskatt, som til sammen utgjør 59 prosent. Dette står i sterk kontrast til vindkraftverk som kun betaler 22 prosent i selskapsskatt.

 

Norge lukter på kjernekraft

 

Det ble ved kongelig resolusjon 21.6.2024 oppnevnt et utvalg som skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. april 2026. Utvalget ledes av Kristin Halvorsen.

 

80 kommuner i Norge har meldt sin interesse for å utrede bygging av kjernekraft, og mer enn 50 prosent av Norges befolkning er positiv til bygging. (Finansavisen 14.1.2025)

 

Sverige investerer i kjernekraft

 

Kjernekraft står allerede for 30 prosent av Sveriges energiproduksjon. Sveriges regjering vil ha flere kjernekraftverk og investerer over 800 millioner kroner i bygging av et senter for atomkraftforskning.

 

Mandag 3.2 2025 ble første spadetak tatt for et nytt testanlegg for blyavkjølte atomreaktorer i Sverige. Ifølge SVT skal reaktoren være i drift allerede i løpet av 2026

 

Anlegget bygges i Oskarshamn, i det østlige Sverige, og drives av Blykalla i samarbeid med energiselskapet Uniper, teknologikonsernet ABB og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH).

 

Målet er å demonstrere og kommersialisere bygging av små, kompakte atomkraftverk med blyavkjølte reaktorer som kan produseres på en automatisert fabrikk på mye kortere tid enn dagens reaktorer.

 

Mindre blyavkjølte reaktorer har blitt brukt i ubåter og andre marinefartøy i flere tiår.

 

Bør Norge samarbeide med Sverige om kjernekraft?

 

Norge har tidligere drevet med kjernekraftforskning på Kjeller og i Halden. Det var 3 reaktorer på Kjeller og en i Halden. Reaktoren i Halden var i drift fra 1958 til 2018. To av reaktorene på Kjeller ble stengt ned i 1960-årene, mens den tredje; Jeep II, ble stengt ned i 2019, grunnet  tekniske og økonomiske forhold. Reaktorene ble brukt av forskere nasjonalt og internasjonalt innen fysikk, materialer, kreftmedisin og fornybar energi, samt til atomnedrustning.

 

NTNU Team Kjerneenergi er NTNUs tverrfaglige forskerteam innen fusjons- og fisjonsteknologi

Teamet består av vitenskapelige ansatte fra forskjellige fagområder, institutter og fakulteter på NTNU og representerer NTNUs samlete kunnskapsmiljø innen kjerneenergi. Involverte institutter er fysikk, elektrisk energi, materialteknologi, maskinteknikk, energi- og prosessteknikk, industriell økonomi og teknologiledelse m.fl

 

Teamets mål er å skaffe forskningsbasert kunnskap, følge med på den internasjonale utviklingen og bidra med en forskningsbasert, realistisk stemme i den offentlige debatten i Norge

 

Kanskje ikke så dumt med litt «hands on» på utviklingen slik som i Sverige?

 

 

Tom Arne Pedersen

Leder av Lørenskog Senterparti