Vi må ha en desentralisering av naturskadeordninga

Å leve av, med og i pakt med naturen blir stadig tøffere når klimaet forandrer seg og været blir våtere, villere og mindre forutsigbart. Naturskadeerstatning skal bøte på skader på veier, bruer, jordbruks- og skogbruksareal, og byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring.

Flere deler av landet har vært ramma hardt. Innlandet har flere kommuner som har hatt gjentatte flom, skred og naturskader de siste åra. Enkeltpersoner og private virksomheter blir særlig hardt rammet, sammen med kommunene som må ha krisestab og beredskapen i orden. Det er krevende å navigere i ekstremværet og prioritere blant viktige formål.

Etter at skaden har skjedd, ønsker de som blir ramma å komme raskest mulig tilbake i gjenge. Å rydde opp og få erstatta det som erstattes kan er kritisk.

Naturskadeerstatningsordninga må endres og åpne for at lokal forvaltning kan bidra. Lokalkunnskap og lokalt skjønn er også er verdifullt i denne sammenheng. Dagens ordning med behandling i Landbruksdirektoratet har vist seg å gå for sakte. Ved flere ekstreme hendelser på kort tid, må det være større fleksibilitet i hvordan saker blir avklart. Saksbehandlingstida nå er for lang, og dertil klagebehandling gir stor økonomisk usikkerhet og fare for nye skader mens man venter på naturskadeerstatning.

Den statlige naturskadeerstatningsordninga er heller ikke dekkende når det kommer til å sikre gjenoppbygging av sikringsanlegg ved dyrka mark. Gjenoppbygging faller også utenfor NVE sitt ansvarsområde. Konsekvensen ser vi tydelig i form av manglende gjenoppbygging av sikringstiltak som skal verne matjorda og produksjonsgrunnlaget i landet vårt. Det er uholdbart at matjord går ut av produksjon grunna manglende sikring mot flom og skred.

Regelverket må endres slik at skade på eksisterende sikringsanlegg som elveforbygning og plastring i vassdrag kan erstattes gjennom naturskadeerstatningsordninga.

Det skal ikke være nødvendig å hyre konsulenter eller advokater for å navigere i slik søknadsordninger.

Hedmark og Oppland senterparti mener at:

• Ordningen for naturskade må gjøres mindre byråkratisk, og mer oversiktlig. Prosedyrer og retningslinjer må avklares nasjonalt og håndheves lokalt.
• Kommune, fylkeskommune og statsforvalter bør ha et ansvar for erstatningsordninger
• Landbruksdirektoratet skal bidra med kompetanse når skaden er omfattende og angår mange
• Landbruksdirektoratet bør ved manglende kapasitet ha rutiner for å delegere kontrollvirksomhet og oppfølging av søknader til statsforvalter
• Egenandeler bør bli gått igjennom, og hvordan byrden fordeler seg over tid
• Kommuner må få tydelig og god informasjon, slik at de kan veilede og følge opp sine innbyggere bedre
• Statsforvalterens rolle bør være avklart for oppfølging av kommunene og interesseorganisasjoner
• Takstfolk må kunne bruke standarder og utarbeide takst som raskt blir godkjent, og kan gjelde for å avklare delvis eller helhetlig utbetaling raskt som ved produksjonssvikterstatningsordninga er slik.
• Naturbaserte løsninger for å dempe flom ikke må gå på bekostning av matjord og landets matberedskap
• NVE må få en øremerket pott som øremerkes sikring av matjord.

Vedtatt av fylkesårsmøtet til Hedmark og Oppland Senterparti 16. februar 2025