Resolusjoner 2025

Generell væpning av politiet må på plass i eit samfunn i endring

«Det var fint å ha eit samfunn kor politiet ikkje trengte å vera væpna. Det samfunnet har me ikkje lenger,» sa politimeister Hans Vik til Aftenbladet 4. februar.

Politimeister Hans Vik var tidlegare av den oppfatning at polititenestepersonar ikkje skulle bæra våpen med mindre det blir gjeve ordre om væpning. Nå har han snudd. Han meiner at samfunnet er i utvikling, og at dei nå er kome dit at dei må ha våpenet på hofta til ei kvar tid. Han trekker fram at det ikkje berre er ei politifagleg vurdering, men òg ei verdipolitisk vurdering. Han veg omsynet til politiet sine oppdrag, opp mot samfunnet sine forventningar og eigne tilsette sine arbeidsforhold, sikkerheit og deira arbeidsgjevaransvar.

På spørsmål om det vil føra til at meir våpen blir brukt, seier politimeisteren at politiet nå ofte blir møtt av folk med våpen.

I Sør-Vest politidistrikt blir det gjennomført 48 timar trening per år. Ein får ikkje bæra våpen i teneste dersom ein stryk på oppskyting. Treningsmengde og treningskvalitet må sjølsagt få auka fokus i utdanninga dersom politiet vert permanent væpna.

For å oppretthalde tilliten mellom politet og innbyggarane skal politiet i Norge ha eit sivilt preg, uavhengig av væpning. Sivilt preg handlar om meir enn våpen. Det handlar om oppgåver, metodebruk og opptreden, og ikkje minst vere synlege og tilstades i lokalmiljø. 

Senterpartiet har ein dissens i stortingsvalprogrammet for 2025-2029 som går på væpning av politiet. Rogaland Senterpartiet ønsker å støtta generell væpning av politiet.
 

BSU sparing

Overgang til BSU-fond og økt sparemål for personer mellom 15-34 år

I dagens økonomiske klima er det viktig å tilpasse spareordningene slik at de er relevante for unge voksne som bygger økonomisk trygghet. BSU (Boligsparing for ungdom) har lenge vært en viktig del av spareplanen for personer mellom 15 og 34 år som ønsker å spare til egen bolig. Jeg foreslår derfor følgende endringer:

Muligheten for å investere i BSU-fond:

• • Overgang fra tradisjonell høyrentekonto til BSU-fond, som gir mulighet for investering i aksje- eller rentefond. Dette kan gi høyere avkastning på lang sikt og hjelpe unge med å nå boligsparemål raskere.

Økt årlig sparegrense:

• • Heving av den årlige sparegrensen fra 27 500 kr til 60 000 kr, og totalgrensen fra 300 000 kr til 1 000 000 kr. Dette gir større fleksibilitet og mulighet for raskere oppbygging av egenkapital.

Langsiktig verdiskaping og risikohåndtering:

• • Investering i fond gir potensielt bedre avkastning over tid, til tross for risiko. Tilby ulike fondstyper for å gi sparerne valg om risikonivå.

Tilpasning til moderne økonomiske behov:

Endringene foreslås ikke for å svekke BSU-ordningen, men for å tilpasse den bedre til dagens økonomiske realiteter. Unge voksne i dag står overfor utfordringer som økende boligpriser og en generell usikkerhet i økonomien. Ved å tilby muligheten til å investere i fond, øke den årlige sparegrensen og øke skattefradraget tilbake til 20% kan vi sikre at BSU fortsatt er et relevant og effektivt verktøy for å hjelpe unge mennesker med å bygge en solid økonomisk grunnmur.

Konklusjon. Å gjøre BSU mer fleksibel ved å tillate investering i fond, øke skattefradraget tilbake til 20% og heve den årlige sparegrensen til 60 000 kr og 1.000.000 kr totalt. Vil gi unge voksne bedre muligheter til å bygge opp egenkapital til boligkjøp raskere og mer effektivt. Dette vil også bidra tilat BSU-ordningen forblir et relevant og effektivt verktøy i dagens økonomiske landskap, samtidig som det gir de unge muligheten til å dra nytte av høyere avkastning gjennom investering i fond. Slike endringer vil gjøre BSU mer tilpasset de økonomiske realitetene unge står overfor, og hjelpe flere med å realisere boligdrømmen på en mer effektiv måte. Vi må satse på de unge, de er de som skal bære oss videre.
 

Nye verkemidler mot ungdomskriminalitet

Senterpartiet i Rogaland er veldig bekymra over den aukande valden og kriminaliteten blant barn og unge. Mykje av valden skjer nå på knutepunkt for kollektivtrafikken, slik som Byterminalen i Stavanger og Ruten I Sandnes. Dette er plassar som skal vera trygge for reisande.

Senterpartiet i Rogaland meiner at ein må testa ut alle verkemidlar som kan gje positive resultat, slik som forslaget om soner for visitasjon. Dette er eit verkemiddel som er prøvd ut i både Sverige og Danmark.

I ei tid, då det verkar som at meir av ansvaret for kva dei unge held på med, skal løftast over til det offentlege, er det viktig at samfunnet også set tydelegare grenser for kva dei føresette og pårørande sitt ansvar er. Det er ikkje greitt at politiet ofte møter barn i barneskulealder ute på byen seint på kvelden. 

Det er viktig at kommunane legg til rette for positive møtestadar for ungdommen, som til dømes fritidsklubbar.

Når det gjeld vald som blir utført av eldre ungdommar, bør ein nytta samfunnsstraff oftare. Utøvd vald, som ikkje får konsekvensar, gjev feil signal tilbake til valdsutøvaren.
 

Ny energipolitikk

Rogaland Senterparti stiller seg bak grepa som Lisa Marie Klungland og Trygve Slagsvold Vedum la fram denne veka for å få forutsigbarhet i straumprisane. Det må gjerast systemgrep, men også tiltak som virkar på kort sikt. Norgespris på 40 øre til både næringsliv og privat er eit virkningsfullt grep som vil utgjere ein forskjell – spesielt i Rogaland og resten av NO2.

Statnett er eid av staten og selskapeet har virkemiddel for å fremme sikker kraftforsyning til lik pris, over hele landet. Regjeringen må formidle klare krav og forventninger til selskapet, slik at virksomheten i Statnett støtter opp om myndighetenes overordnede energipolitikk. Om nødvendig må Statsråden sette inn et nytt styre i selskapet, et styre som har evne og vilje til å følge opp myndighetenes krav og prioritering.

Ei sterkare styring over Statnett kan også gi nye muligheter for å styre nettutviklinga i tråd med lokale ønske. Fleire stader i Rogaland blir det planlagt linjer på både Statnett sitt nett og i regionalnett der det lokalt er ønske om jord- og sjøkablar i staden for luftledning.

Rogaland Senterparti ønsker at dagens praksis som seier at nye linjer som hovedregel skal byggast som luftledning må endrast. Vårt forslag er at jord- og/eller sjøkabel alltid skal utgreiast.

Kabling i jord- eller sjø vil kunne tilrettelegge for både naturrestaurering og inngrep i urørt natur. Det er ofte naturleg å legge kablar langs eksisterande vegar eller anna infrastruktur. Jord- og sjøkablar vil frigjere areal til andre tiltak, for eksempel til bustadbygging eller matproduksjon. Både direkte og indirekte verdiar må vurderast og den samla samfunnsnytten må vektleggast sterkare enn i dag.

Nettselskapa og NVE påpeikar i bortimot alle tilfelle at kabling er dyrare enn luftspenn. Kommunane eller auka i nettleige er deira svar på å finansiere meirkostnaden. Rogaland Senterparti meiner dette heller bør løysast med endring i inntektsrammemodellane. 

Rogaland Sp meiner også at nye energikrevande aktørar  må vurderast  ifht samfunnsnytte, og den regionale kraftsituasjonen. I dag er det ingen styring, og det er derfor behov for ein nasjonal plan for å sikre heilskapleg vurdering av kraftbalansen og konsekvenser for strømprisane som f.eks ved etablering av datasentre.

Bærekraftig mineralutvinning som ivaretar lokalt selvstyre, lokalsamfunn og miljø

Senterpartiet sier klart nei til den planlagte gruvedriften på Helleland i Rogaland. Slik utbyggingen er lagt fram vil den få dramatiske konsekvenser for lokalsamfunn, natur og matjorda i området. Den foretrukne havneløsning vil medføre store negative konsekvenser med støv, støy og forurensning for både miljø, bomiljø og eksisterende næringsliv.

Rogaland Senterparti mener at beslutninger som påvirker lokalsamfunn i så stor grad, må forankres lokalt og etter bærekraftige prinsipper. Der det åpnes for gruvedrift må lokalsamfunnet sikres varige verdier.

Gruvedrift legger beslag på store arealer i de kommunene det gjelder. I Norge har vi en sterk tradisjon for at en del av overskuddet fra bruk av naturressursene våre tilbakeføres til fellesskapet.

Stortinget skal vedta en ny minerallov. Rogaland Senterparti mener at det gjennom denne loven må:

• Sikres nasjonalt eierskap til mineralressursene
• Pålegges næringen grunnrentebeskatning
• Innføres en utvinningsavgift som tilfaller berørte kommuner
• Legges strenge føringer om en bærekraftig mineralutvinning som ivaretar lokalt selvstyre, lokalsamfunn og miljø.
• Sikres at ikke Hurtigsporet går på bekostning av grundige prosesser lokalt, regionalt og sentralt.
• Sikres at terskelen for statlig reguleringsplan for mineralutvinning er særdeles høy.
   

Samferdsel

Målet for Senterpartiet sin samferdselspolitikk er eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem. Det må dekka behova i samfunnet for transport, og fremma næringsutvikling og busetjing i heile Rogaland. I regjering har Senterpartiet sikret utbygging av viktige strekninger og prosjekter som:

* Rv. 13 Lovraeide–Rødsliane, skredsikring
* E39 Smiende Harestad og Osli – Ålgård
* Røldal – Seljestad
* Eigerøy bru
* Gratis ferjer og reduserte ferjetakster
* Husøy veien (Karmsund havn)
* Bakka – Mo
* Viktige farledsprosjekter i sjø.
* Effektpakke tog (Stavanger – Skeiane)

Rogaland Senterparti vil videre jobbe for prioritering og finansiering av:
* Ny Karmsund bru
* Mo- Solheim (E134)
* E 134 Haukeli
* E39 Bokn – Bømlafjorden
* Reduserte bompengebelastingen Ryfast
* Økt kapasitet på Sørlandsbanen /Jærbanen og stasjonsutvikling
* E39 Ålgård til Lyngdal
* Midler til rassikring og vegvedlikehold
* Gjennomføre et særlig lokal- og fylkesveiløft hvor staten bidrar
* Saudatunnel mellom Sauda og Etne 
* Øyfast 
* Oppgradering av E39 kryss på Bokn for bedre trafikksikkerhet.

Rogaland Senterparti vil jobbe for økte statlige overføringer til fylkeskommunale veier. 
 

Ei kraftfull satsing på norsk matproduksjon

Den kraftige satsingen på norsk matproduksjon som Senterpartiet har stått for i Regjering har vært helt nødvendig både for å møte kostnadsveksten og redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 

Budsjettmidlene som følge av jordbruksavtalen ble økt med 12 milliarder eller 67 % i den tiden Senterpartiet styrte landbruksdepartementet. I tillegg har landbruket som eneste næring hatt strømstøtte og der tatt både skatte- og tollgrep for å styrke nasjonal matproduksjon. 

Senterpartiet har et mål om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027. Dette er også nedfelt i Hurdalsplattformen og tilsier at de to neste jordbruksoppgjørene må bli solide. 

Rogaland Senterpartiet er også fornøyd med at det er landet et flertall for prinsippene for tallgrunnlaget som brukes i jordbruksforhandlingene. Dette legger til rette for videre inntektsvekst. 

Det nye tallgrunnlaget legger til rette for måling av inntektsnivå og ikke bare inntektsutvikling som tidligere. Tallgrunnlaget er gjennomgående langt mer bondevennlig enn tilfellet var under inntektsopptrappingen på 70-tallet. 

Tallgrunnlaget: Tar hensyn til at egenkapital er en kostnad. Setter en svært moderat forventning til rasjonell drift. Regner med alle timer utført av både bonden og familien. Har et likt timetall som andre. Bruker en sammenligningsgruppe som ligger høyere enn industriarbeider som ble brukt tidligere. Regner ikke prisvekst på jord som en inntekt. 

Rogaland Senterparti er opptatt av at bondens økonomi skal styrkes samtidig som vi er opptatt av at bonden er selvstendig næringsdrivende og at god drift ut fra ressursene på gården skal lønne seg. 

Det står mye på spill for norsk matproduksjon i valget til høsten. Vi vet at både H og Frp vil demontere viktige bærebjelker i den norske landbruksmodellen, som jordbruksforhandlingene, tollvernet, eiendomslovgivningen og den samvirkebaserte markedsreguleringen. 

Rogaland Senterparti mener: 

• Den fremforhandlede avtalen mellom Sp, Ap, KrF, V og Pf om tallgrunnlaget må forankres i Stortinget og legges til grunn i kommende jordbruksoppgjør. 
• Staten må i sitt tilbud i vårens jordbruksforhandlinger minst dekke halvparten av det beregnede inntektsgapet. 
• Videreføre strømstøtten til landbruket og inkludere landbruk i fremtidige strømstøtteordninger. 
• Styrke tollvernet gjennom å redusere de tollfrie kvotene for storfe og lam fra landene sør i Afrika med minst 2000 tonn. 
• Ha en egen satsing på investeringsvirkemidler i RNB 2025. 
• Endre sonegrensene i vårens jordbruksoppgjør slik at Strand, Bjerkreim og Gjesdal ikke lengre er «kornsone». 
• Gjennomføre en reduksjon/fjerning av de konkurransefremmende midlene i PU-ordningen. (Melk) 
• Føre en effektiv og restriktiv rovdyrpolitikk.

Sletting av studielån

Skal vi ta Norge fremover trenger vi verdiskapende næringsliv og gode velferdstjenester i heile landet. Til det trengs folk med rett kompetanse.

Senterpartiet i regjering innførte en helt ny ordning der de som bor i de minst sentrale kommunene kan få slette deler av studielånet sitt.

Dette er distriktstiltak som tar hele Norge i riktig retning.

Gjennom ordningen vil alle som bor i en av de 189 kommunene i sentralitetssone 5 og 6 i minst et år, få sletta 25 000 kroner av utdanningsgjelden i året fra januar 2026, frem til gjelden er nedbetalt. Gjennom den nye ordningen vil en nyutdanna arbeider kunne spare flere hundre tusen kroner.

Rogaland Senterparti mener denne ordningen må utvides slik at den treffer tidligere distriktskommuner som nå er sammenslått med mer sentrale kommuner. Avstandene er de samme, fraflyttingen like truende, uavhengig av en navneendring.

 

Nasjonalt kompetansesenter i pårørendearbeid

Rogaland Senterparti vil arbeida for at pårørandesatsinga får større kraft og at kompetanse til fagpersonar vert systematisert og styrka. Det treng kommunane.

Ved å utnemna Pårørendesenteret til Nasjonalt kompetansesenter i pårørendearbeid, vil satsinga som i mange år er nemnt i planar og strategiar, få eit synleg, konkret og etterspurt tiltak.
 

Tidlig innsats

Foreldre/foresatte med barn i risiko-grupper skal ha en fast kontaktperson i det offentlige.

Foreldre/foresatte til ungdommer som flørter med uheldige miljøer opplever at det kan være både tidkrevende og vanskelig å finne frem til riktig sted for å få hjelp.

Vi har på mange områder et bredt, og fragmentert, tilbud både i det offentlige og frivillige/private. Men, med et litt uavklart behov kan det bli en lang reise å finne frem og dermed tar det også lengre tid å finne riktig hjelp, for deretter å måtte stille seg i kø.

Senterpartiet mener at foreldre som varsler utfordringer med eget barn skal få en kontaktperson som skal hjelpe med å navigere i det offentlige systemet for å få riktig hjelp så raskt som mulig.

 

Ny Karmsund bru

Karmsund Bru er selve bindeleddet for bo – og arbeidsmarkedet på Haugalandet, og en viktig del av E134. Den har nå en ådt på over 20.000.

Brua som er bygget i 1955 er utdatert og har betydelige utfordringer både mht vedlikeholdsetterslep, kapasitet, trygghet for myke trafikanter og tilfredsstiller ikke dagens behov.

Det haster med ny Karmsund Bru, Rogaland Senterparti vil jobbe for å posisjonere den for planleggingsmidler, slik at Karmsund Bru dermed kan komme inn i neste Nasjonal Transportplan.