Skole handler om prioritering, ikke monopolpenger!

Strandbuen har rapportert om bekymringer fra lærere, foreldre og Utdanningsforbundet For Fjelltun skole angående betydelige reduksjoner i antall ansatte, kutt i miljøpersonell og mindre midler til assistenter, fagarbeidere og vikarer, som vil forverres i det kommende skoleåret. Flertallspartiene kommenterer mindretallets budsjett i et leserinnlegg 16.07.

Mindretallspartiene SP, AP, INP, SV og Rødt har foreslått et realistisk, ansvarlig og nøkternt budsjett for 2024 med en sosial profil som er gjenkjennelig de siste årene. Forebygging og tidlig innsats er viktig. For å beskytte barn, skoler, eldreomsorg og levekår fra de største kuttene, tilbakeførte vi nesten 50% av administrasjonens foreslåtte kutt på 48 millioner kroner gjennom omprioritering, hovedsakelig innen administrasjon. Dette er ikke monopolpenger, men prioritering. Administrasjonen foreslo å kutte 13,2 millioner kroner innen opplæring, og vi omprioriterte 9,5 millioner kroner fordi vi mener det vil ha for store konsekvenser å kutte så mye. Vi tror ikke at å redusere bemanningen på skolene og i eldreomsorgen vil redusere sykefraværet. Men, vi erkjenner også at vårt budsjett vil gjøre det vanskeligere for innbyggere, tjenestetilbudene og ansatte å takle strammere økonomiske tider. Sammen med kommunens ledelse, tillitsvalgte, ansatte og folkevalgte må vi tilpasse driften til inntektsnivået ved å restrukturere, tenke nytt og jobbe smartere og mer effektivt i årene som kommer.

Reaksjonene fra skoler og foreldre kommer når konsekvensene merkes. Og de kan tyde på at innsparingene allerede er gått for langt. Spørsmålet er om det er politisk vilje til å gjøre noe med dette i den kommende budsjettprosessen gjennom omprioritering. Stadig større andel av kommunens totale kostnader til skole og barnehager går til private virksomheter, noe som har ført til reduksjon i rammer og er med på å gjøre drift av kommunale virksomheter innen opplæring stadig vanskeligere. Det er også resultat at politiske prioriteringer.

Et enstemmig kommunestyre har arbeidet opp mot regjeringen og Stortinget for å endre dagens inntektssystem for Kommune-Norge, som rammer noen mellomstore kommuner som Strand med lave inntekter hardt. Det vil nå bli en endring, der rike bykommuner bidrar med mer av inntektene sine til de fattige. Strand vil motta omtrent 13 millioner kroner i økte inntekter i 2025 på grunn av denne endringen. Dessverre ønsket H, FrP og V å utsette denne endringen da den ble vedtatt av Stortinget før sommeren.

Rapporten Status Kommune 2024 gir et oppdatert bilde av tilstanden til norske kommuner og fylker. Ved utgangen av 2023 hadde 47% av kommunene en gjeldsgrad på over 85%, mens 26% hadde mindre enn 65%. Ved utgangen av 2024 vil Strand ha en gjeldsgrad på 101,8%. Når flertallspartiene skriver at Strand ikke har høyere gjeld enn en gjennomsnittlig norsk kommune, er det feil. Strand var nær ved å bli en ROBEK-kommune på grunn av feil som ble gjort i kommunens budsjett for 2024. I fjor var Strand kommune på gult nivå da KS sjekket det økonomiske handlingsrommet til norske kommuner. Nå er vi den eneste kommunen i Rogaland på rødt nivå. Alle partiene har et ønske om å ta grep for å skape et bedre økonomisk handlingsrom. Ja, budsjettdisiplin blir viktig de kommende årene for å unngå å havne på ROBEK, men like viktig blir hvilke prioriteringer vi som folkevalgte gjør.