La Y-blokka stå!
Faginstanser som Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo, Norske arkitekters landsforbund og Fortidsminneforeningen anbefaler bevaring av Y-blokka i Oslo.
Mange enkeltpersoner i Larvik har engasjert seg for bevaring av Y-blokka. Derimot har både det politiske - meg sjøl inkludert - og det administrative Larvik vært tause. Det er egentlig litt pinlig og ganske flaut.
Riving eller bevaring av den kulturhistorisk verdifulle Y-blokka i Oslo er ikke bare en sak for hovedstaden, men er derimot en sak av nasjonal og internasjonal interesse. Og i særdeleshet for oss her i Larvik. Først og fremst gjennom vår æresborger Carl Nesjar, som etter tegninger av Pablo Picasso oppførte «Måken» i regjeringsbyggets inngangsparti og «Fiskerne» på fasadens endevegg mot Akersgata. Men også gjennom arkitekten Erling Viksjø, som har sterk tilknytning til kommunen vår. På oppfordring fra Carl Nesjar skaffa han seg nemlig hytte i Rekkevik. Og det var her i Rekkevik at Viksjø utvikla og, sammen med ingeniør Sverre Jystad, tok patent på «naturbetong» allerede i 1955. «Naturbetong» er en kombinasjon av betong, rundslipt elvegrus og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflata. I Y-blokka er dette brukt i alle synlige overflater. Den vakre «konkylietrappa» er et kunstverk i seg sjøl.

I juni 2011 hadde Riksantikvaren lagt alt til rette for at Høyblokka og Y-blokka skulle fredes. Beskrivelser som «modernismens gjennombrudd i Norge» og «landets viktigste symbolbygg» ble brukt om Y-blokka. Noen uker seinere den 22. juli endret en norsk terrorist disse planene. I mai 2014 kunngjorde statsminister Erna Solberg og statsråd Jan Tore Sanner sine planer for gjenoppbygging av regjeringskvartalet: Høyblokka fikk stå. Y-blokka måtte rives! Forutsetningene som ble lagt til grunn er siden den gang betydelig endra. Derfor er det all mulig grunn for regjeringa å snu i denne saken.
Faginstanser som Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo, Norske arkitekters landsforbund og Fortidsminneforeningen anbefaler bevaring. Et tilnærma samla kunst- og kulturmiljø, deriblant Nasjonalmuseet, protesterer mot riving. Det er ikke veldig mange kulturminner i Norge med internasjonal betydning. Y-blokka er derimot blant disse og er oppført på Europa Nostras liste over Europas sju mest truede kulturminner. I disse smitteverntider lytter Regjeringa til eksperter og handler etter råd fra dem. Hvorfor gjør ikke Regjeringa det samme når det gjelder bygningsvern?
Etter eksplosjonen 22. juli har både Høyblokka og Y-blokka fått en ny symbolverdi. Både som minnested og som robust motstandskraft. Det terroristen ikke klarte vil altså Regjeringa fullføre?
Plassbehovet som ligger til grunn for et nytt regjeringsbygg er sterkt redusert siden 2014. Sikkerhetstiltakene likeså. Dessuten har hensynet til klimaløsninger fått en mye større betydning. CO2- utslippet ved riving og reising av nytt bygg i regjeringskvartalet kommer til å være nesten ti ganger større enn om vi bevarer Y-blokka.
Y-blokka sto ferdig for femti år siden og hører sammen med Høyblokka. Den er folkets eiendom. Vil virkelig Regjeringa rive dette i jubileumsåret? Arkitekt Viksjø skapte et bygg som kunne stå i tusen år. Av respekt for vår æresborger Carl Nesjar, som for øvrig kommer på frimerke seinere i år, og arkitekt Viksjø vil jeg klart og tydelig protestere mot rivingen.
La Y-blokka stå!