Gå til hovedinnhold

Frp, H og V´s budsjettforslag: En storstilt sentralisering av Norge

Høyre Venstre Frp logoer_illustrasjon

Fremskrittspartiet, Høyre og Vestre har nå presentert sine alternative budsjetter. Innholdet viser at hvis de får regjeringsmakt etter valget i 2025, vil Norge aldri før ha stått foran en mer sentraliserende politikk. Disse tre partiene angriper systematisk alle satsinger som ligger utenfor Oslo. Valget blir et valg om hvilket Norge vi ønsker; - En politikk som utvikler hele Norge, eller en politikk som skaper nedbygging og pessimisme i store deler av landet. Her er ti punkt som viser forskjeller på deres og våre løsninger:

Sletting av studielån

På grunn av demografien har distriktene i dag, og vil i enda større grad framover, ha utfordringer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Uten aktive grep vil det bli utfordrende å tilby folk i distriktene en god skole og verdig eldreomsorg. I tillegg vil næringslivet få store problemer med å opprettholde konkurransekraft.

Derfor foreslo Sp og AP i budsjettet for 2025 at alle med studielån i en distriktskommune skal få slettet 25 000 av studielånet i året. I tiltakssonen vil du få slettet 60 000 kr (80 000 for lærere). Hvis du har et studielån på 400 000 kr og bor i en distriktskommune hele nedbetalingsperioden vil du spare totalt 345 000 på dette grepet.

Både Høyre og Frp foreslår å fjerne dette tiltaket i sine alternative budsjetter.

Barnehagepriser

For å gjøre noe med høye levekostnader og lave fødselstall har Senterpartiet og AP redusert maksprisen på en barnehageplass til 2000 kr per måned, og 1500 kr per måned i distriktskommuner. Barnefamilier sparer  19 334 kr i året sammenlignet med prisjustering av maksprisen fra Regjeringen Solbergs siste budsjettforslag. I en distriktskommune sparer barnefamilier 24 834 kr i året.

I sitt alternative budsjett foreslår  Høyre å øke maksprisen for en barnehageplass til 3000 kr per måned. Venstre øker den til 2500 kr per måned.

Høyres forslag vil øke barnehageregningen med 1500 kr pr måned for barnefamilier i distriktene og 16500 kr i året for et barn. For resten av landet vil barnehageregningen øke med 1000 kr i måneden og 11 000 kroner i året for et barn.

Drivstoffpriser

Etter krigsutbruddet i Ukraina har drivstoffprisene økt. Senterpartiet og AP har derfor vært opptatt av at vi ikke må gjøre drivstoff enda dyrere ved å øke avgiftene. Avgiftene på drivstoff er derfor om lag det samme i dag som når vi overtok regjeringsmakten i 2021.

Dette er en politikk Høyre og Venstre er sterkt uenige i. Isitt alternative budsjett øker Venstre drivstoffavgiftene slik at pumpeprisen for bensin øker med 1,95 kr per l og diesel med 1,75. Høyre gjør tilsvarende grep og øker avgiftene slik at pumpeprisen på bensin øker med 0,73 øre per liter og diesel med 0,78 øre per liter.

Reisekostnader

For å redusere transportkostnadene har Senterpartiet og AP halvert flyprisene i distriktene, halvert ferjeprisene og gjort 77 ferjesamband gratis. I tillegg er pendlerfradraget økt kraftig. Samlet sett har Sp redusert reisekostnadene til folk  med 3,7 mrd gjennom disse grepene.

I sitt alternative budsjett for 2025 innfører Høyre halv brukerbetaling på gratissambandene. Venstre innfører full brukerbetaling på gratisferjene og billettprisen på øvrige samband til samme nivå som i 2022. I tillegg reduserer de reisefradraget til det lave nivået Solberg-regjeringen foreslo for 2022. Frp legger inn et kutt på 2 milliarder til fylkeskommunen, som vil betyr betydelig økte ferjepriser og et redusert tilbud.

Landbruk

Senterpartiet og AP har vedtatt en offensiv opptrappingsplan der målet er å tette inntektsgapet for matprodusentene innen 2027. For å muliggjøre en slik ambisjon er støtten til landbruket økt med 67% siden 2021. Det utgjør 12 milliarder kroner årlig.

I sitt alternative budsjett for 2025 kutter Høyre i støtten til landbruket med 1,6 mrd. Frp kutter støtten til landbruket med 3,4 mrd. Dette vil bety en betydelig inntektsreduksjon for norske matprodusenter, mindre norsk matog en svekket matberedskap.

Skole

For å gjøre det økonomisk enklere for kommunene å opprettholde en variert grunnskolestruktur innførte Senterpartiet og AP et eget tilskudd på 540 000 per grunnskole. Det utgjør ca 1,4 mililarder kr.

Både Høyre og Venstre fjerner dette tilskuddet i sine alternative budsjett.

Politi og rettsvesen

I forrige stortingsperiode gjennomførte Høyre, Frp og Venstre en storstilt sentralisering av politi og rettsvesen. 126 polititjenestesteder ble nedlagt og antall tingretter ble redusert med 36. Etter reformen hadde store deler av Norge ikke lengre tilgang på nærpoliti. det har vært lokalt ønske om det har derfor Senterpartiet og AP etablert 20 nye polititjenestesteder rundt om i landet, 15 nye passkontor og 5 nye tingretter.

I sine alternative budsjetter foreslår Høyre å legge ned 18 av disse nye tjenestestedene i distriktene , alle passkontorene og tingrettene. Venstre foreslår å legge ned 20 polititjenestesteder og tingrettene. 

Statens pensjonsfond Tromsø

For å bidra til å bygge et nytt og forsterket finansmiljø i Nord-Norge har Senterpartiet og AP opprettet Statens pensjonsfond Tromsø. Dette fondet skal i første omgang forvalte en kapital på 15 milliarder kr, med en mulig økning opp til 30 milliarder på sikt. 

Både Høyre og Venstre foreslår å legge ned dette fondet i sine alternative budsjetter. 

Bygdevekstavtaler

I 2025 skal staten bruke 6,9 milliarder på særskilte tiltak i byområdene for å redusere klimagassutslipp, redusere kø, luftforurensning og støy. Etter samme modell har Senterpartiet fått på plass bygdevekstavtaler der Staten går inn med midler i ulike bygdesamfunn med ulike utfordringer. Bygdevekstavtaler skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i område med typiske distriktsutfordringer. Det er i dag ti bygdevekstpiloter med til sammen 35 kommuner i sju fylker.

Høyre, Frp og Venstre er svært opptatt av å få på plass byvekstavtaler og satsing på byområder til mange milliarder. Samtidig kutter Høyre og Frp hele programmet for bygdevekstavtaler på 74 millioner, mens Venstre går inn for en halvering i sitt alternative budsjett.

Bionova

Senterpartiet og AP etablerte Bionova i 2023 på Brumunddal, som en satsing på bioøkonomi og klimatiltak for jordbruk-, skogbruk- og havbruksnæringene. Bionova finansiere løsninger som bidrar til målet om et lavutslippssamfunn og i 2025 forvalter de et budsjett på 410 millioner kroner.

Både Høyre og Frp foreslår i sine budsjetter å legge ned Bionova. Dette reduserer muligheten for at landbruk, skogbruk og havbruk når sine klimamål. Høyre ønsker i stedet å avgiftsbelegge  landbruket spesielt for å nå disse målene. I tillegg betyr dette at de legger de ned en rekke kompetansearbeidsplasser i Brumunddal.