Nyhetsbrevet

Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskaping i hele landet. Det er et offentlig ansvar å føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, viktige selskaper og kritisk infrastruktur. Vi vil ha lange og vitale norske næringskjeder fra råvare til produkt, fordi dette utnytter landets ressurser best. Videre sikrer det at verdiskapningen gir gevinst i form av overskudd og arbeidsplasser.

Senterpartiet er blitt kalt Norges første miljøparti. Tradisjonen med å ta vare på naturen har vi med oss den dag i dag. Senterpartiet er ikke bare nær folk, men også nær naturen. Senterpartiet står i en tradisjon som mener at ressursene best utnyttes gjennom bærekraftig bruk. Vi kan ikke «frede oss frem» til en bærekraftig utvikling – vi må ha fornuftig bruk av naturen. Folkelig deltakelse og engasjement er blant bærebjelkene i vår miljøpolitikk.

Senterpartiet er opptatt av at man skal se hele landet. Dessverre har vi i dag en regjering som er mest opptatt av det man kan skimte fra vinduene i regjeringskontorene i Oslo. For å motvirke den sentraliseringen som regjeringen har ført siden 2013 kreves kraftfulle tiltak. Gjennom fem år har regjeringen sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge.

Senterpartiet er opptatt av at man skal se hele landet. Dessverre har vi i dag en regjering som er mest opptatt av det man kan skimte fra vinduene i regjeringskontorene i Oslo. For å motvirke den sentraliseringen som regjeringen har ført siden 2013 kreves kraftfulle tiltak. Gjennom fem år har regjeringen sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er ideologisk forankret i ideen om et folkestyre der alle kan delta. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre. I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer vi å styrke kommunenes og fylkenes frie inntekter. Dette må ses i sammenheng med økningene til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd, som samlet vil utgjøre en betydelig satsing på kommune- og fylkesøkonomien.

Senterpartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på ca. 2000 kroner. Samtidig er vi opptatt av å sikre gode arbeidsplasser i hele landet.

Senterpartiet foreslår i årets alternative budsjett å øke bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 2 og 1,5 milliarder kroner. I vårt budsjettalternativ foreslår vi distriktssatsinger på til sammen 9,1 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til barnehager, veier, skole og eldreomsorg. Vi foreslår å avvikle ordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen og i stedet gi pengene til kommunene i tråd med vår politikk om beslutninger og tjenester nær folk.

Senterpartiet mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge og at vi sammen skal kunne være trygge på at norsk suverenitet kan forsvares både i krig og krise. I vårt alternative budsjettforslag presenterer vi en beredskapspakke på hele 3,3 mrd. kroner. Det gjør vi fordi vi opplever at norsk beredskap er i krise.

Den som trur at kampen om Andøya er over og slaget om å modernisere stridsvognene er tapt kan umogleg ha møtt Liv Signe Navarsete.