Nei til narkotika!

Et viktig mål for rusmiddelpolitikken er rusfrihet og å forebygge at ungdom begynner å bruke narkotika. Det er også et mål å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet. Det er spesielt viktig å forebygge at ungdom blir rusavhengige og faller utenfor samfunnet. Norge er i dag på europatoppen i kokainbruk blant ungdom. Det vil kunne ha store konsekvenser både storsamfunnet og for den enkelte, og må møtes både med mer forebygging og tydeligere oppfølging.

Narkotika fører med seg store konsekvenser for samfunnet. En av dem er kriminalitet. Gjennom en aktiv og forebyggende ruspolitikk, vil vi også kunne fjerne grunnlaget for den kriminelle økonomien som ofte baserer seg på narkotikaomsetning. Den organiserte kriminaliteten må strupes. I dette arbeidet må hele samfunnet bidra, og vi må sikre at politiet har nok ressurser og tilgjengelige virkemidler til å følge opp ungdom og slå ned på gjenger og narkotikakriminalitet. Senterpartiet i regjering har bidratt sterkt til økte bevilgninger og ressurser til politiet, og dette arbeidet må fortsette.

Selv om narkotika er forbudt, skal mennesker med rusmiddelproblemer og avhengighet møtes med gode helse- og omsorgstjenester og oppfølging. Dette er det bred enighet om. Dette betyr både å forbedre rusomsorgen og å sikre tilgang til helhetlige behandlings- og oppfølgingstilbud i kommune- og spesialisthelsetjenesten. I kampen mot narkotika er det også nødvendig med et forebyggingsløft. Dette handler både om generelle tiltak i samfunnet og konkrete tiltak rettet mot de som er særlig utsatt. I del 1 av forebygging- og behandlingsreformen som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering adresseres bredden av forebyggende innsats, skadereduserende tiltak, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer.

Foreldre til ungdommer med risikoatferd opplever det som krevende å få riktig og tilstrekkelig hjelp. Det trengs en samordning med fokus på oppfølging og støtte til foreldre som ber om hjelp til å håndtere foreldrerollen i møte med kriminelle- og rusmiljøer. Kapasiteten og antall døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien må nå styrkes slik at barn og unge med psykiske vansker og begynnende rusproblemer, kan få tidlig hjelp. Senterpartiet vil flytte ansvaret for rusbehandling av barn over fra barnevernet til helsetjenesten.

I arbeidet med å bekjempe narkotika er tolletaten i en særstilling. En velfungerende tolletat er avgjørende for å redusere flyten av narkotiske stoffer over grensa. I tillegg er tolletaten i en nøkkelrolle for å kunne stagge gjengkriminalitet. Tolletaten har i for stor grad blitt nedprioritert. Senterpartiet i regjering startet en satsing på tolletaten, en satsing som må fortsette med økt kraft.

Solberg-regjeringens rusreform som strandet i Stortinget og riksadvokatens retningslinjer fra 2021 om politiets virkemiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, har lagt grunnlag for en mer liberal holdning til narkotika. Blant annet har det versert en oppfatning om at såkalte "brukerdoser" er greit. Senterpartiet mener at dette ikke er greit. Lovbrudd skal ikke oppfattes som avkriminalisert bare fordi det betraktes som mindre alvorlig.

Dette gjør at flere ungdommer må forholde seg til narkotika på skolen, på fritidsarenaer og i russetida. Det at noe er ulovlig og straffbart er en barriere i seg selv. Når vi som samfunn fjerner og utvanner denne barrieren fjerner vi også en viktig grunn for ungdommer til å si nei til narkotika.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for dagens barn og unge er å sørge for at de opplever mindre press mot å prøve ut narkotika. Sammen med et godt forebyggings- og behandlingsarbeid, inkludert en bedre undervisning om rus i skolen, vil et klokkeklart nei til narkotika være det beste fundamentet for å ta opp kampen mot narkotika og narkotikaens konsekvenser.