Oslofjorden – stort eksempel på en nasjonal utfordring

Kostnadsveksten er forventet å tilta fremover. Det betyr samtidig økte avgifter for innbyggerne. Mange oppgraderingstiltak er nødvendig i hele landet, og belastningen blir i tillegg gjort unødvendig høy gjennom EUs reviderte avløpsdirektiv. Direktivet er ikke beregnet for norske forhold og vil medføre store, unødvendige kostnader for klima, miljø, distriktene, forbrukere og landets økonomi.

For Oslofjorden er det i tillegg snakk om en miljøkrise. Algeoppblomstring har tatt over for torsk og ålegress, og det er åpenbart at vi må styrke innsatsen for å reparere skadene. Fjordområdet ligger langs det tettest befolkede området i Norge. Situasjonen i fjorden, med tilhørende tilsig, påvirker svært mange mennesker direkte eller indirekte, enten gjennom at bruken av fjorden gjennom muligheten for fiske og friluftsliv er forringet, eller fordi tiltakene og kostnadene knyttet til å forbedre tilstanden vil være dyre og inngripende. Oslofjorden er på mange måter er et stort eksempel på utfordringer vi ser i fjorder og vassdrag over hele landet.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har rapportert at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Rapporten peker på at langvarig menneskelig aktivitet, som forurensning fra avløp, industri og landbruk har satt tydelige spor på økosystemet. Den helhetlige tiltaksplanen for fjorden har hatt en viss effekt. Fra 2019 til nå har det vært noen forbedringer, men fremdriften er for langsom og tiltakene utilstrekkelige for å nå de miljømålene som er satt for 2026.

Store investeringer må til for å nå målene. For å unngå at kostnadene for kommunene og innbyggerne blir uforholdsmessig høye, må det økonomiske tiltak til. Senterpartiet mener at å fjerne moms på vann og avløpsgebyret er et effektivt og målrettet tiltak. Andre alternativer er at staten bidrar gjennom å gi kommuner rentefrie lån eller ved å utforme en rentekompensasjonsordning for å imøtekomme de relativt store investeringskostnadene som vil komme over kort periode, for eksempel på investeringer i nye renseanlegg. I tillegg må avløpsdirektivet tilpasses norske forhold, ellers må det nedlegges veto.

Landbruket har ofte arealer tett ved Oslofjorden eller ved vassdrag som ender opp i fjorden, og nevnes ofte som en viktig kilde til utslipp av næringsstoffer. Samtidig viser statistikken at forbruket av nitrogen, fosfor og kalium i landbruket er vesentlig lavere i dag enn det var for 25 år siden. I tillegg er det satt i verk en rekke små og store tiltak mot forurensning. I sum så har ikke tiltakene gitt den ønskede effekten. Det er derfor nødvendig å styrke forskningen for å forstå hvilke tiltak som gir størst miljøeffekt. Dette vil også ha nytteverdi for andre vassdrag.

Potten for tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer fra landbruket (Spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL, og regionale miljøprogram, RMP) har økt de siste årene med Senterpartiet i regjering. Vi ser nå at områdene som har strengere miljøkrav og behov for tiltak knyttet til vann og vassdrag utvides til flere fylker. Da må potten utvides tilsvarende.

Det er allerede innført omfattende restriksjoner på fiske og fangst i Oslofjorden, som det ennå ikke er mulig å fastslå effekten av. I januar sendte regjeringa ut forslag til tre store nullfiskeområder i fjorden på høring. Nullfiskesoner i Ytre Oslofjord er svært inngripende forslag, særlig for yrkesfiske, og noe som vil nærme seg en form for næringsforbud, uten tilstrekkelig sannsynliggjort effekt. Senterpartiet mener dette er et unyansert forslag som må avvises slik det foreligger.

Kraftige tiltak, inkludert fiskerestriksjoner, for å redde fjorden er viktig og riktig, men her er det også viktig at regjeringen tar en grundig vurdering av hvilke tiltak som er hensiktsmessig hvor i fjorden. Fiskerne har også selv praktisert egen-pålagte restriksjoner for å sikre bærekraftige bestander, og er positive til å videreføre dette i samarbeid med forskere og forvaltning. Det er over tid brukt altfor lite ressurser på forskning. Tiltak baseres i dag på data fra områder, forhold og metoder som ikke er relevante for Oslofjorden. Fiskerne har lenge etterlyst relevant forskning basert på det fiskeriet som drives her og nå, slik at tiltakene skal bli mest mulig kostnadseffektive og treffsikre.

Miljøkrisa i Oslofjorden er reell, og kraftfulle tiltak må settes inn. Effektene påvirker alle langs hele fjorden, og tiltakene for å bedre forholdene påvirker i tillegg innbyggere og kommuner i alle vassdragene som til slutt munner ut der. Hva som er effektive tiltak må baseres på relevant forskning og må være forholdsmessige. Erfaringene har overføringsverdi til andre områder i landet. Det samme gjør de utfordringene som man ser på vann- og avløpsområdet, investeringsbehov i kommunene og tilhørende betydelige avgiftsøkninger for innbyggerne. Det store eksempelet som Oslofjorden er, gir et godt bilde av utfordringer som er gjenkjennbare også i resten av Norge.

NB! Ved en inkurie ble ikke hele resolusjonen publisert i første omgang, men nå er den komplett :)