En samtykkelov må innebære at begge parter aktivt signaliserer samtykke.
Sentralstyremedlem i Senterkvinnene, Linn Suktamuk-Rygg, sitt innlegg på Senterpartiets landsmøte.
En samtykkelov må innebære at begge parter aktivt signaliserer samtykke.
Vi kan ikke risikere å få en samtykkelov som sier at samtykke er antatt gitt frem til noen sier nei eller motsetter seg. Det er problematisk, når vi vet at veldig mange som blir utsatt for voldtekt får panikk og fryser til. At den andre parten er passiv og bare godtar det som skjer, er ikke samtykke, og det må lovverket også signalisere.
Et samtykke må ikke gis verbalt, eller skriftlig. En samtykkelov vil ikke innebære «liggekontrakter» der alle involverte parter må skrive under. Men alle parter må gjennom kroppsspråk, lyder, handlinger eller verbalt gi et tydelig samtykke.
Kanskje det viktigste med en samtykkelov er at den vil virke normgivende, og føre til holdningsendringer. At man ikke lenger vil anse det som samtykke frem til den andre parten sier nei, slik som mange gjør i dag. Dette ser vi i våre naboland, der flere er bevisst på at sex uten samtykke er voldtekt.
Alle de nordiske landene – samt Tyskland og Storbritannia – har nå en samtykkebasert voldtekts-lovgiving.
Senterpartiet har, når forslaget om ny samtykkelov kommer til Stortinget, mulighet til å sikre flertall for en samtykkelov i Norge. Nå må landsmøtet sende et tydelig signal til våre Stortingsrepresentanter, om att en ny samtykkelov må bli vedtatt, og at de må jobbe for en «ja betyr ja» lov, og ikke en «nei betyr nei» lov.